- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
132

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I tre dager seilte vi på isen, det var hårdt nok å holde
seg på skiene. Endelig sa vi farvel til landet østenfor oss
og holdt oss nå til det på vestsiden. Det var et sund som
delte dette landet, og på sørsiden av det oppdaget vi fra
et iskoss åpent vann — ja, vi kunne høre at det suste fra
brenningen mot iskanten. Så satte vi kursen ut mot vannet.
Det var en annen slags is å reise over, det var vår gamle
kjenning, den ujevne drivisen. Da vi nådde fram til vannet,
frisknet vinden til, kajakkene ble rigget, seilet för til topps,
vi krøp ned i hullet, Nansen tok en ski og styrte med og
av gårde bar det langs land for frisk bris. Nå var vi på
sørsiden, men vi var like kloke på hvor vi var. Nansen tok
til å snakke om at det kanskje kunne være Franz Josefs
Land likevel. Han mente at det stemte med Leigh Smiths
kart over sørsiden av øygruppen. Jeg på min side mente
at dette ikke kunne være riktig etter Payers kart.
Imidlertid seilte vi på. Utpå kvelden stilnet det, og vi la inn til
kanten. Nansen var oppe på et koss for å se videre på
farvannet. Da han kom tilbake, ble vi enige om å gå på land
begge to. Kajakkene bandt vi fast til skistaven som ble
rammet ned i isen.

Da vi godt og vel var kommet opp på kosset, fikk jeg
tilfeldigvis se at kajakkene hadde løsnet fra fortøyningen
og holdt på å drive utover vannet. «Se der!» skrek jeg.

Begge to för vi ned fra kosset. Nansen rev av seg noen
av klærne. «Ta klokka!» sa han. Han så bekymret etter
kajakkene mens han kledde av seg, og så sprang han ut i
det kalde isvannet. — Der drev hele eiendommen vår vekk,
mat, klær, ammunisjon, børser, framkomstmidler. Livet
avhang om vi greidde å få igjen kajakkene våre.
Pakk-sekken min var det eneste som lå igjen på isen, jeg hadde
skiftet på bena da Nansen var oppå kosset første gangen.
Nansen svømte og kajakkene drev. Lenger og lenger ut

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free