- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
133

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kom de, situasjonen ble mer og mer alvorlig. Det var uvisst
om han greidde å klare seg i det kalde vannet. Jeg kunne
ikke holde meg rolig, men gikk fram og tilbake på
iskanten. Jeg kunne ingenting, absolutt ingenting gjøre. Jeg
så etter Nansen som av og til tok seg en hvil ved å svømme
på ryggen. Jeg var redd for at han skulle få krampe og
synke for øynene mine. Det var jo ikke til noen hjelp at
jeg skulle kaste meg uti jeg også. Lenger og lenger vekk
kom han, takene ble mattere og mattere, nå orket han
ikke mer snart. Endelig så jeg at han med stort besvær
fikk et tak i den ene kajakken. Han gjorde et forsøk på å
heve seg opp, men til å begynne med gikk det ikke. Et
forsøk til, og da lyktes det. I neste øyeblikk satt han oppe
i den ene kajakken. Det var som om det falt en tung stein
fra brystet mitt. — Så grep han en av årene og tok til å
padle på begge sidene av de sammenbundne kajakkene. Det
gikk innover mot iskanten igjen. Den roturen var nesten
det verste, sa han. senere. Han frøs skrekkelig i de tynne,
driwåte klærne som vinden blåste tvers igjennom.
Plutse-lig så jeg at han stoppet opp i roingen, grep geværet og
skjøt to alker som lå like foran baugen. Da tenkte jeg at
det måtte stå godt til med ham likevel. Han sanket opp
alkene og rodde på igjen. Endelig var han inne ved den
høye iskanten et stykke østenfor der hvor kajakkene var
drevet ut. Jeg jumpet nedi, og straks etter var vi ved
landingsstedet.

«Hvorledes står det til med deg?» sa jeg. «Det er så
kaldt, så kaldt,» svarte han og hadde vanskelig for å
snakke. Jeg hjalp ham av med de våte klærne, og fikk på
ham de stakkars tørre som vi hadde, tok av meg buksene
mine og lot ham få dem. Så fikk jeg i land soveposen så
han kom seg nedi. Derpå bredde jeg over seilene. Han så
fæl ut da han kom. Blek i ansiktet og våt i det lange håret

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free