Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Nansens videnskapelige arbeide i Bergensårene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
ikke kan nå til veis
ende. Han ser sig
derfor om efter nye
arbeidsmidler og ut*
veier.
Han hører om
italieneren Golgi,
som har funnet nye
metoder til å klar*
legge nerveceller og
utløpere. De fleste
histologer avdømte
det nye med ublid
kritikk. Men Nan*
sen tar avsted til
Italia (Pavia) for på stedet å sette sig inn i Golgis metoder. Disse
anvender Nansen med hell, og anvender dem videre enn Golgi, på
studiet av de hvirvelløse dyrs nervesystem, og er den første som på
det felt har gjort det.
Det lykkes nu Nansen å trenge lenger frem enn nogen av sine
forgjengere, inn i det centrale nervesystems hemmeligheter.
Hans store på engelsk utkomne avhandling The structure
and Combination of the Central Nervous System vil
derfor alltid komme til å innta en ansett plass i litteraturen på dette
område, sier fagmannen på samme felt, professor G. Retzius.
Efter dette arbeide kaster han sig over et annet problem som
hittil hadde trosset forskernes anstrengelser. Nemlig utviklingen av
slimålen, et slags mønster på de mest primitive hvirveldyr. Nansen
fant ut at slimålene var hanner i de unge dager og senere blev de
hunner. Ennu er spørsmålet om dette merkelige dyrs utvikling ikke
helt utredet, men Nansens arbeide er et vesentlig skritt fremover.
Og til sist tok han fatt på et biologisk problem han lenge hadde
interessert sig for, hvaldyrenes utvikling. Disse merkelige
pattedyr nedstammer fra dyr som før har levet på land, og her var
meget tilbake å opklare.
Med vanlig iherdighet skaffet han tilveie det materiale som
trengtes, idet han øket museets samling av hvalfostre. Efter hjem*
komsten fra Grønland gjenoptar han studiet sammen med en annen
50
I laboratoriet, Bergens museum.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
