Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Nansens videnskapelige arbeide i Bergensårene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1 882-87
forsker på området, professor G. Guldberg. Forberedelsen til Fram«
ferden optar ham efterhånden så sterkt at fullførelsen av arbeidet
overlates til Guldberg.
I 1894 utkom første del av verket On the development
and structure of the w hale. Part I. By Gustav Guld«
berg and Fridtjof Nansen.
Den biologiske forsknings venner næret stadig det håp, — uttaler
professor G. Retzius —, at Fridtjof Nansen efter sin stordåd på
Nordpolen igjen vilde vende sin hu udelt mot den forskning, hvor
han alt hadde utført så betydelig et arbeide, og hvor der for en
begavelse av hans dimensjoner lå chancer for løsning av de største
opgaver, for «opdagelsesferder innen biologiens vidstrakte, ennu
blott delvis kartlagte strøk, bakom hvilke der for anelsen åpner sig
stadig større ukjente egner.» — — —
En av de få som nu er igjen av Nansens samtidige i Bergens«
årene, er konservator ved Bergens Museum J. A. Grieg. De var
sammen de to siste år Nansen var ved museet. Nansen var, for«
teller Grieg, i de årene sterkt optatt med sin doktoravhandling og
med forberedelsene til Grønlandsferden. De første prøver med sove«
poser og annet utstyr foregikk på Blåmannen og Storfjellet. J. A. Grieg
fulgte ham ofte på skiturer, rugdejakt og fisketurer. I de tidene
hendte det at der var bjørn i fjelltraktene i det bergenske. En dag
fikk Nansen melding om bjørn i de ville traktene øst for Hamlegrø
og Blåkoll mot Bjørdalen og Bjølvefossen. Nansen avsted, et helt
døgn i det forferdeligste vær. Et friskt frikvarter i museumsarbei«
det. Begge parter slapp fra det med livet.
Vestlandsrypen var også, til å begynne med, slem til å komme
fra ham med livet. Østlandsjegeren var nemlig vant med rypen i det
låve vidjekrattet, der er det «rene» skudd. Men vestpå holder rypen
til i bjerkeskogen, og er en ren mester til å dekke sig. Det gav ny
sport: det hurtige skudd.
Nansen var ivrig medlem av Bergens jegerforening. Den var
riktignok gått inn, men de ivrigste medlemmer fortsatte å samles
hos Joachim Friele hver lørdag kveld fra 5 til 8. Nansen var sta«
dig med i disse møter. Skjønt klubben var helt privat, fikk den ofte
fra myndighetene forelagt spørsmål vedrørende jaktlovgivningen.
Friele og Nansen var jaktkamerater og gode venner.
I disse årene var det flere store innsig av hval i omegnen av
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
