Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Avreisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
Jugorstredet møtte russeren Trontheim med de bestilte hunder. Nogen
ville krabater. Nansen og russeren prøvekjørte en flokk av dem
med sleder på bar mark. Det var vill skyss og god sport. På et
hengende hår var det endt i elven. De blev bundet på fordekket
hvor de sørget for mer musikalsk underholdning enn man forlangte.
Landet her ved Jugorstredet var bølget sletteland, med et brun*
grått teppe av mos og gress, med blomster av sjelden skjønnhet.
Under den lange kolde sibiriske vinter ligger snemassene tett over
tundraen. Men knapt får solen bukt med sneen, før en verden av
små nordiske blomster bryter frem, saksifragaer og valmuer, for*
glemmigeier og molteblomster og myrull, og blåklokker i små sko*
ger ringer sakte i vinden på sine ranke stengler. — I disse omgivel*
ser blir deres skjønnhet enn mere dragende.
Over disse sletter som strekker sig i det uendelige fra himmel*
bryn til himmelbryn østover Asias mektige tundra, ferdes nomaden
med sine rener. Et herlig fritt liv. Når han lyster, slår han sitt
telt og har renene om sig, og når han lyster, drar han videre. «Jeg
nesten misunte ham.»
De gjorde nærmere bekjentskap med tundraens nomader, samo*
jedene, som i de dager Fram lå der feiret sin St. Elias med det
villeste fylleri; deres velsignelse med lus var lenge efter ombord i
Fram innbegrepet av udødelighet.
Avreisen fra Kjabarova 3. august var også avskjeden med
Nansens sekretær, O. Christoffersen. Med ham gikk den siste post
til hjemmet, med ham sprang det siste bånd.
Av postsekkens innhold hitsettes et brev fra Nansen til Moltke Moe.
Nyttårskvelden 1893 leste Nansen op for sine kamerater et tele*
gram fra Moltke Moe, som nådde Fram i Tromsø:
Lykke på veien!
Sol over leien,
sol over sinnene.
Medbør av vindene;
vidåpne grindene:
renner og klarer
der skuten farer ;
Framme det lette sig,
lat det så tette sig
bak
både med skruis og flak.
107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
