Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Driften over polhavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Strengt åndsarbeide, som de fem år i Bergen, avbrutt av korte
og svære fjellturer. Selve Grønlandsisen var et frikvarter for hans
hjerne.
I virkeligheten er vel den slags vekslinger av spenninger bare
til en viss grad en avspenning, men en kjempekraft på middags*
høiden føler slik veksling som hvil.
Tiden mellem Grønlandsferden og Framferden var en ny spen*
ningens tid. Et uhyre, litterært arbeide — «På ski over Grønland»
og «Eskimoliv», store foredragsreiser ute og hjemme, bygning av
eget hjem, og først og sist forberedelsen til Framferden, et uendelig
slit, de tusener av ting skulde gjennem hans hode først.
Efter fire års slit står han ombord i Fram og kan puste ut,
— med beklemt sinn, mens øiet søker en hvit skikkelse ved strand*
furuen i Svartebukta.
Turen langs Norge er hvil. Frams møte med drivisen i Kara*
havet er spenning, Frams første tak med polarisens skruing er spen*
ning, med rød strek under i dagboken den første polarnatten, den
første polarsommeren, isbjørner og nordlys, det er alt sammen av*
spenning, — «et sorgløst liv.»
Men tidens hjul hadde alt det første år hatt sine anfall av
langsom gang. Det hjulet stod i stadig sterkere forbindelse med
loddlinens stilling. Stod driften stille, stanset tiden sitt hjul.
Da hjulet begynte år nr. 2, blev tidens sakte gang mere følelig.
Dertil virket at en forutsetning for hans plan var slått feil.
Han hadde gjort regning med et grunt polarhav, der vannmassene
fra Sibiria vilde gjøre sig gjeldende som en sikker strøm. Men nu
viste det sig at alt Frams lineverk rakk ikke bunnen, der måtte
lages reperbane på isen, og lages liner av stålwirene i Frams rigg,
så viste det sig at polarhavet var 3 — 4 tusen meter dypt. Vannet
fra Sibiria kunde ikke her gjøre sig så sterkt gjeldende som strøm,
vinden fikk en større rolle enn tenkt. Kartet over Frams drift viste
også en irriterende ujevn drift, med mange stansninger og tilbake*
rykninger.
Våren 1894 skrev Nansen.i dagboken: «Skal jeg gjøre bestik*
ket op, er det igrunnen, når jeg skal være helt ærlig, forbannet
skitt.» Han regnet ut at Fram vilde trenge 7 — 8 år til sin drift,
og med utsikt til ikke å komme polen så nær som tenkt. Selv om
det ikke hadde nogen videnskapelig betydning at Fram akkurat gned
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
