- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens Saga /
163

(1931) [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HJEMME IGJEN

Men det er ikke den letteste sak å stige ned fra livets toppunkt ;
fra brenningens skummende rygg under den flyvende kajakk smutte
inn på smult vann.

Hans venn Erik Werenskiold forteller om ham at han «efter
Framferden var en ånnen mann enn før. Et veldig alvor lå over
ansiktet, som var næsten ubevegelig rolig, like*
som stivnet, uten smil.» Da han første gang
gikk ut i stort selskap, sa han: «Hvad skal
jeg ute blandt alle disse mennesker, hvad kom*
mer de mig ved!» Motsetningen mellem en*
somheten oppe i isørkenen, hvor det stadig
gjaldt å være eller ikke være, og dagliglivet
med de evindelige småtterier og likegyldig*
heter var for stor. Først litt efter litt tødde
han op og fikk igjen det gamle strålende an*
sikt og sin livslyst, og gledet sig over sam*
været med sine venner, bygget sig nytt hus
o. s. v.»

Nansen taler ved en fest*
middag i München.

Tegning av Olaf Gulbransson.

Fra sin via triumfalis kan han skrive: «Jeg
reiser ut i en stor, tom ørken, og livet er øde»,
— han føler «sjelen utvasket, plyndret», gjen*
nemtrasket av uvedkommende mennesker, «så
en må rømme og gjemme sig bort for å finne
sig selv igjen.»

Fra reisene i Europa og Amerika, fra op*
levelser og fester, ser vi ikke et glimt i disse
optegnelser i novemberdagene i 1897, det er
bare hans eget tomme triste indre de avspeiler.

«Er jeg utslitt av lidelse, savn og lengsel ? Jeg kan mindre og
mindre greie ut trådene i min egen hjerne, — jeg stirrer håpløst inn
i tomheten. Og jeg sitter og ser ut i natten som vi farer fremover
Kanadas sletter, men jeg finner intet svar —»

I Amerika forteller han at mange mennesker forsikrer ham at
hans bok har gitt dem så megen giede. En dame gir ham et brev
der hun forteller at han har reddet henne i de mørkeste øieblikk i
hennes liv. Hun har vært bunnløst ulykkelig, og forteller ham hvad
hun har gjennemlevet. Så fikk hun lese hans bok, fikk se inn i et

163

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 25 00:01:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free