Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
nytt liv, og dette hadde hjulpet henne over. «Jeg skjønner ikke riktig
hvordan,» sier Nansen, «men jeg får vel tro det.» «Er det ikke trist
at en skal kunne hjelpe andre, men selv være så hjelpeløs; det er
skjebnesvangert å skjenke vin, når en mister evnen til å drikke selv.»
Disse årene er tross reiser og optatthet i virkeligheten et liv for
anker. Det er vinger i bur. Et sinn som ikke er skapt til sittende ro, søker
urolig inn i sig selv, efter sin egen gåte, tilværelsens mål, livets verd.
Fra en optegnelse på Brandbuseter i september 1898: «Alltid
det samme spørsmål som stirrer imot en såsnart en gir sig tid til å
stanse og se sig om. Er det lykken som skal gjøre livet verd å leve?
Den som telles dråpevis i et hav av savn. Stjerneskudd i natten,
som gjør den mørkere. — En ustanselig tørst efter det vi ikke når,
en tørst som engang dør, men aldri slukkes. Den er det som gir
livet innhold, men neppe mening. Et jag som stanser ved Nirvanas
terskel, — da alt blir høit og stille, og all menneskenød synker til?
bake i det stores skjød.»
«Har livet fått for høie mål? Det som ingen mål har. Ve den
som har begynt jakten, han kan ikke stanse.»
«Men tindene er nådd, de var så låve, vidden er blitt liten, og
breene skinner ikke lenger — fjellvannet ligger ikke høit og ikke
ensomt, og de hvite svaner — de er fløine.
Men ennu en gang, ennu kan vingene spiles, ennu en flukt, og
da med alle krefter inn hinsides vidden — hinsides tinder og breer
— dit ingen følger!
«— A du modige drømmer!»
Disse dagbokbladers stemninger fra de par nærmeste år efter at
han er kommet i ro efter Framferden, er i slekt med dagbokbladene
av 18. juni 1894 ombord i Fram, med sitt tungsindige boopgjør.
Et tungsinn som vendte sig innover i det tomrum sjelen er blitt.
Men i selve tungsinnet er nytt svangerskap.
Så også nu.
Et dagbokblad fra Sørkje i juli 1899.
«Å, det er en lyst å skape. Slik som nu synes det aldri å ha
gått fra hånden, arbeidet; nye tanker og syner myldrer stadig frem.
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
