Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Naturen gav dem det de søkte: styrke og fred. Som i Werge*
lands dikt, kan man slå op i Nansens ferdebøker, ikke minst i «Fri*
luftsliv», og lese sig glad i mangt et uttrykk for et rikt og sterkt,
men kjempende sinns skjønne lengsel og livsvilje.
En julidag i 1900, i tåke nord for Island, skriver han i dagboken:
«Men seil videre gjennem skodden mens havet vugger dig i møte,
og bringer bud og hilsen fra det usette bakenom, du vet ikke hvor,
— bringer lengsler, — du vet ikke hvorhen. Du bare aner der er
noget å lenges mot i rummet — bakenom, ovenover tåkene, hvor
dagen er sol og skinner på blinkende tinder.»
Men det som ikke står i «Friluftsliv», men i dagboken, er et
avsnitt foran dette lyse utbrudd, et avsnitt hvor tåken ikke bare er
omkring ham, men i ham. Et anfall av den gamle mørke selvana*
lyse, men han karakteriserer den selv som «syke stemninger», fra*
dømmer dem retten til å beholde valplassen.
Troen på solen hjelper solen til å vinne over tåken.
I flere av de friske skisser i «Friluftsliv» ser vi solen på en helt
klar himmel, men i dagbøkene ser vi solens kamp foran seiren. Vi
aner at i hans motsetningsrike sinn har det vært mange hårde kamper
mellem sol og hemske tåker.
En forunderlig sammensatt, motsetningsrik natur. Vaktsom og
vår overfor sjelelivets innerste rørelser, en grubler, en drømmer, og
samtidig en handlingens mann uten sidestykke.
Han blir ikke mindre for det. Tvertom. — Han kjente sig selv.
Og med sin sterke vilje hadde han sig selv under kontroll. Han
visste også hvor frelsen var: livet i naturen, og bedriftens liv — i
videnskapens tjeneste, og utenfor den, «hvor det nettop gjaldt».
Og hele hans liv blev en stor, rik utvikling, hvor han mindre
og mindre er optatt av sig selv, men gir alle sine krefter hen i arbeidet,
et arbeide som mer og mer blev et arbeide for å hjelpe menneskene,
fylke verden om sig i næstekjærlighetens tjeneste. I den tjeneste
fant han uten å gruble en tilværelse med innhold, et liv med
mening.
Til det kapitel, som forteller om mannen som maktet å vende
sitt skib utav bakevjen og igjen få Fram*merket op, vil vi føie noget
han sa i den store tale han holdt som æresdoktor ved St. Andrews
Universitet i Skottland i 1926.
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
