Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i norsk politikk 1913—19—26—27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
med finansenes gjenreisning som eneste pro*
gram. Nansen var villig, skjønt hans tid og
kraft var godt beslaglagt før. Bak forslaget
om et ministerium Fridtjof Nansen stod en
sterk og voksende folkeopinion. Men den
fikk ikke tid å komme ordentlig tilorde.
Det gikk som i 1919.
Ennu en gang var det spørsmål efter
Nansen, i 1927, ved stortingsvalget i Akers*
hus. De borgerlige partier ønsket sam*
arbeide, men det viste sig vanskelig å komme
til enighet om kandidatene på de første sikre
plassene. For å hindre at høire og frisin*
nede venstre gikk til valg på hver sin liste,
blev partistyrene enige om å søke å få Nan*
sen til å stille sig på en fellesliste for de to
partier. Da det hastet, drog en ambassade
avsted til Nansen som var på jakt langt
oppe i Telemark. De møtte ham i fjellet
om kvelden, på hjemturen til hytta, med
børsen over skuldren og hunden i helene.
Han var i strålende humør over å være i
fjellet igjen. Genf hadde ofte vært i veien.
Redaktør Rolf Thommessen gikk straks på
saken, og man fortsatte efter rypemiddagen,
med sterk appell til Nansen. Det vilde an*
spore de borgerlige partier til å få landets første
mann med som en samlende fane. Nansen
hørte på med interesse; det de to bar frem,
var i samklang med hans motiver i 1919 og
26. Men han vegret sig. han minnet om sin
alder, han var for gammel til en tre års gjesterolle i stortinget. Det
var stillingen som chef for en nasjonal samlingsregjering som hadde
interessert ham; det var bare som den vordende ministerchef han kunde
tenke sig en tid i stortinget. Men erfaringen fra 1926 innbød ikke til
nytt forsøk. Han fant at han nu i de år han hadde igjen, heller måtte
ofre sin kraft på sitt videnskapelige arbeide. Han hadde der meget
ugjort igjen. «Men, mine herrer, la det stå hen til imorgen; jeg tror
Nansen på gaten.
242
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
