Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
ikke blev drept eller skutt, skulde dø av sult. Alt som fantes av
menn og eldre gutter blev ført tilside og drept. Unge piker blev
solgt ved auksjon. Tre kroner for en pike som ikke var voldtatt,
75 øre for en voldtatt. Bander av kurder overfalt togene, plyndret,
mishandlet, myrdet, voldtok. En planmessig ordnet langsom pinsels*
død av sult og vold, «en høflig form for massakrer», «en nødvendig
militær forholdsregel». Av 18 000 fra Kharput og Sivas nådde 350
til Aleppo, av 19 000 fra Erzerum blev 11 i live. Flekktyfus raste
mellem dem. Likstanken lå over dødstogenes ruter.
Mange steder bruktes ikke dette påskudd med deportering, men man
lot nedslaktningen gå for sig på hjemstedene. Eller, for eksempel føl*
gende påfunn: Armeniere i hundrevis sattes på flåter i Tigris. Når
flåtene nådde Mossul, var de tomme, mens elven fløt med lik og
menneskelemmer. I Kermakkløften slaktet soldater ned 25 000 kvin*
ner og barn.
Armenske soldater som hadde kjempet i den tyrkiske hær og
fått offentlig berømmelse, førtes bak fronten og blev skutt av sine
tyrkiske kamerater.
Den tyrkiske innenriksminister telegraferte i september 1915 til
politiet i Aleppo: «— Uten å lytte til følelser eller samvittighet skal
der gjøres ende på armeniernes tilværelse».
I 1916 foregikk efterarbeidet. Koncentrasjonsleirene tømtes, i
en av dem grov de ned 55 000 som var sultet ihjel. Etsteds ved Eufrat
forsvant 60 000. Ved Mossul 19 000 drept. Et annet sted 20 000.
Øienvidnenes beretning er til å bli syk av.
Efterretningene som kom til Europa i 1915, vakte rasende harme.
Fra alliert hold store ord og løfter, høitidelig bekreftet av Wilson,
Lloyd George og Clemenceau, om opreisning til frihet og selvsten*
dighet hvis armenierne vilde slutte sig til ententen. Armenske
frivillige strømmet til, kjempet med glimrende tapperhet, over 200 000
ofret livet for ententens sak.
Efter den russiske revolusjon rykket tyrkerne inn i russisk
Armenia for å utrydde armenierne også der.
I mai 1918 erklærte Armenia sig som uavhengig republikk, med
9 000 kv. km. og 350 000 innbyggere. Tyrkerne holdt freden på sin
måte, de tok Baku og drepte bortimot 30 000.
Efter Tyrkiets sammenbrudd tok armenierne tilbake sitt land.
De allierte som hadde lovet dem dette landet, sendte ingen tropper.
286
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
