Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
høsten 1895. Med vebnet pøbel, ledet av politi, og mens regulære
tropper holdt orden og beskyttet «arbeidet». Blodbadene blev av*
sluttet julen 1895 med at 1 200 armeniere blev brent levende op i
domkirken i Ufa. På 5—6 måneder blev 90 000 drept, og mange
flere omkom av sult og nød. — Regjeringene gjorde ingen ting.
I august 1896 myrdet sultanen 7 000 i Konstantinopel like foran
diplomatenes øine. Diplomatene sendte en note.
Statsmenn og diplomater var trette og leie av de evindelige
armenske spørsmål, som satte opinionen i stadig videre kretser i uær*
bødig røre mot deres oprørende passivitet. Fredskongressen i Paris
(i 1900) og socialistkongressen i 1902 vedtok resolusjoner som be*
klaget at Europa sviktet sine plikter mot Armenia. Papir, bare
papir.
Det ungtyrkiske parti som kjempet for «frisinn» og «enhet og
fremskritt», fordrev Abdul Hamid i 1908, men ved et kupp kom han
til makten igjen, og i den korte tid han hadde den, tok han livet
av 20 000 armeniere.
Ungtyrkernes program bestod i at alle ikke*tyrkere, og særlig ar*
meniere, skulde kues, og ungtyrkerne var langt mere planmessige
og metodiske i sitt undertrykkelsesarbeide enn gammeltyrkerne. Alle*
rede før verdenskrigen besluttet de å «fortynne» den kristne be*
folkning i Armenia. Stormaktene tok nu saken op, og to general*
inspektører fra uinteresserte land blev sendt for å overvåke tilstan*
den i Armenia. Men før de nådde frem, brøt verdenskrigen ut. I
ly av verdenskrigen besluttet ungtyrkerne «å befri fedrelandet for
denne forbannede rase, utrydde alle armeniere i det tyrkiske rike,
uten å la en levende sjel slippe,» — «regjeringen vil gi de nødven*
dige vink om ordning av massakrene.»
Fire tusen mann sendtes mot Zeitun i 1915 og førte hele den
armenske befolkning der, 20 000 mennesker, ut i myrer og ørkener.
I Konstantinopel blev alle ansette armeniere, — skolemenn, læger og
forfattere, jurister, redaktører, geistlige, tilsammen 600, sendt til Lille*
Asia. Åtte av dem kom tilbake, resten forsvant. Dermed var
armeniernes talsmenn ryddet avveien.
Så brøt i 1915 de redsler løs som er uten sidestykke i historien.
Fra Kilikia, Anatolia og Mesopotamia blev armenierne drevet ut på
sin dødsmarsj. Alt de eide tok tyrkerne. De blev jaget sammen
i store tog, og drevet over fjellene ut i den arabiske ørken. De som
285
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
