Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For den er aldri livet for surt, uten når elva fryser
til, så den ikke finner åpent vann.
Litt lenger opp begynner dalen å vie seg ut mot
Borgund. Kommet forbi Huse, fulgte jeg
Vindhellen, den gamle veien, som går i bratte svinger
oppetter, men til gjengjell er mye kortere.
Over en rygg bærer det igjen nedover på andre
siden. En kan her se langt opp gjennom den vakre
Borgund-dalen, og unner til høyre ligger Borgund
stavkirke, med den nye kirken like ved siden av.
Ja, vakker er den om sommeren, men enda vakrere
syntes den i denne hvite vinteren, som den sto der
med sine mange gavler og tak dekket av snøen.
Dagen var alt for lenge siden forbi, da jeg omkring
kl. 7 var ved Burlo, og tok fatt på de lange og bratte
bakkene oppover mot Filefjell. Veien var tung, det
begynte også å melle seg i bena, som ikke var myknet
nokk opp enda, og jeg hadde ikke gått så kort den
dagen på det skrale føret. Men det sto meg i hodet,
at jeg skulle sove på Breistølen den natten, og så fikk
jeg gå til jeg kom dit.
Jeg stakk skiene inn i hverandre, bant en tom
om snutene, og trakk dem etter. Om ikke a’ent, så
var det litt bytte fra å gå med dem stadig på bena
oppfor.
Snart begynte fjell-vidda å bre seg foran, mens
dalen bak lå i mørke. Ovenover flimret
stjernehimlen, og kastet et usikkert lys over vidda. Natten
var stille, ikke en lyd uten mine egne steg i snøen.
2 — Nansen: Friluftsliv.
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
