Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så forskjellig fra da jeg dro over her sist vinter,
ved juletider. Det var just på samme tid av døgnet.
Nå slik dyp fred, en ser like inn i selve
verdensrommet; — da storm og snøføyke, hele vidda i røyk,
en så bare noen alen framfor seg; vinnen blåste
imot, så den drev en tilbake på skiene, og en spente
dem av og bar dem for å vinne fram. Hunnen gnistret
og skalv unner vinnstøtene.
Endelig lyste også denne gang vinduene på
Brei-stølen lokkende ut i natten, og snart var jeg innenfor.
«Å jøsses, æ da folk i fjedlet so seint pao natte?»
«Å ja, det er da folk.»
«Å nei, æ da du! Du æ no jamt so seint ute og
gaor du.»
Melk fikk jeg, og i seng kom jeg. Det kan ikke
nektes, det fins få nydelser i livet som overgår den å
strekke seg i en god seng etter en trøtsom dag, når
en har drukket seg utørst og spist seg mett.
Neste morgen bar det videre over Filefjell mot
Bjøberg.
Just som jeg gikk ut fra Breistølen, rant solen,
og strålte rødme ut over tåke-havet og på
fjelltoppene, som stakk opp over det, lik hvit-røde telt.
Dalen jeg kom fra, lå helt skjult unner tåke-bølgene;
men innover vidda ble skodda splittet mer og mer,
så solen strømmet i brede strimer bortetter, mens
enkelte varmt fargede tåke-dotter svevet om toppene.
Nå var det farvell til vestlannet, — jeg hadde
bare hvite vidda for meg østover.
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
