Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i min vei ved Strande-fjorden. Det var best å dra
ut tidlig i morgen og høre innom der. Kona lovte
å vekke meg klokka halv tre og ha litt mat ferdig.
Stor var min overraskelse, da jeg fant
rømmegraut på frokost-bordet.
«Ja,» sa kona, «du fær ta te takke mæ di som
dæ bi. Han æ so go å bie på graut’n; å so tyste’n
’kje so tå o.»
Jo, så menn jeg tok til takke, om ikke just fordi
jeg fryktet tørst i fjellet nå vintersdag; men jeg skulle
da komme til å sanne hennes ord, at det kunne trengs
for tørsten og. —
De snille menneskene! så godt de mente det —
og da jeg dro, ba de meg så vakkert om å fare varlig.
Så ut i den månelyse natten. Føret var strykende,
snøen hard, og skiene skar av sted i den minste
bakken. Før jeg kom opp av dalen, fikk jeg flere
ganger føie, at måneskinn er lumsk å stå i. Snøen
lyste i sølvglansen, hvor ikke hall og fordypninger
vennte fra månen. Inne i de få sprette skogholt kastet
trærne lange skygger; lia i sør lå i mørke.
Det suste utfor en lang bakke, først gjennom
et skog-holt, så ut i det åpne; men med ett var veien
igjen overskygget, tette kjerr stod på begge sider . . .
Stopp! butt i motbakken — på nesen lå jeg i skaren.
Ja, det var ikke den eneste gangen.
Litt etter litt ble dalen, med trær og busker, lagt
bak, vidda bølget innover. Hvorhen øyet vennte seg,
var snø, snø, hvit skimrende snø.
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
