Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det skar fort i vei, mens min egen skygge danset
bortetter ved siden. Jeg kom opp på en rygg; foran,
langt opp igjennom brette seg Strande-fjordens hvite
flate; — og utover lia bar det like ned på den. Skiene
hoppet bortover fokk-skavlene, som over stivnete
bølgetopper; men susende gikk det.–Jeg var ute på
isen, og nå hadde jeg en halv mil igjen til Myrstøl.
Snart mellte dagen seg over fjell-garden i øst,
med sitt dypeste lue-røde, som etter hvert ble sterkere
og lysere; fjell og snøflater fikk et underlig uvirkelig,
blå-fiolett skjær; men enda skinte månen og kastet
lange skygger.
Der var nok alt Myrstølen. Jeg gikk runt huset
for å finne inngangen, — men det så mest ut som et
fjøs. Jeg banket, det svarte og jeg åpnet. Jeg så inn
i et rom med peis og varme, og der sto noen kvinnfolk;
men mot meg slo det en ram lukt av ku, og jeg hørte
låt av fe fra rommet ved siden, og fra rommet unner
golvet. Et slikt samliv av folk og fe unner ett tak
hadde jeg ikke sett før; men det ga jo varme, og det
var vont om veden så langt i fjellet.
«Godmor’n, er mann hjemme?»
«Nai, han æ på noko støla burta fjor’n. Dai halde
på mærkje rein no måta.»
Lykken er en lunefull fugl og, denne
tamrein-flokken de holler her, hadde jeg ikke tatt med i
regningen.
«Hvor langt er det over dit?»
«A ei halv mils veg ei so på lag.»
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
