Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av og til over lange flate vann inn mellom fjellene,
så igjen utover lange lier, og bratte stup.
Men der gikk det et slag, — hva var det? Ulv,
tre ulver! Der har reinen sin verste fiende, og for
den var det vel de hadde satt slik fart på der ved
Såta. Det synes mest å ta til med ulvene, — av
tam-rein-flokken ved Strande-fjorden tok den tre dyr i
fjor, og i år hadde den alt tatt fem.
Jeg hadde regnet på å kunne være på toppen
av Vosse-skavlen klokka fire, for så å komme ned
i Raundalen i lyse. Skulle mørket falle på før, kunne
det bli slemt nokk å finne ned. Men klokka var alt
over to, og enda ikke ved Hallingskeid-setrene. De
lå like mitt i dalen, og jeg kunne umulig komme
forbi uten å se dem. Straks etter skulle jeg jo ha
Grøndals-vatnet med seter, og der skal jeg ta av,
og opp mot Skavlen.
Det dro lenger og lenger ut; men ingen setre.
Vann etter vann gle jeg over, men da jeg ikke øynet
hus, falt det meg aldri inn at noen av dem kunne
være Grøndals-vatnet. Sist så jeg det om høsten i
regnvær, alle fjellene omkring var svarte, bare
Vosse-skavlen hevet sin hvite kam opp i skodde-taket i
sydvest. Nå var det hvitt i hvitt alt sammen, så jeg
kjente den ikke igjen; jeg skulle og ville ha tak i
disse setrene først.
Klokka ble over tre — den nærmet seg stygt
fire. Håpet om å rekke over i dag begynte å svinne;
jeg fikk nok se å komme inn i de setrene, og over-
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
