Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
syns pynten igjen, og stabben utenfor med en kløft
mitt i, og en mindre stein sønnenfor.
Det er ikke lenger til å ta feil av, og vi damper
sakte sørover, for å gå sønnenom øya og opp på
østsiden, hvor det sikkert må være klarere i le av
lannet; for vinnen kommer vestfra.
8. august 1900.
I den stille grålyse tåke-natten gie vi langsomt
runt sørpynten av øya. Som vi kom lenger øst ble
det så vitt klart at vi kunne se de grønn-gule
fjellsidene oppe i søkkene mellom toppene og kraterne,
på ryggen av lannet. Unner var de stupbratte
lava-veggene, som fait svarte i sjøen med tåkedotter
svevende omkring.
Oddene langs lannet nordetter på østsiden stakk
litt etter litt fram. Den bautasteinen som stikker
rett opp av sjøen der utenfor den bratte lava-odden,
det må være «Fyrtårnet». — Videre og videre speider
vi, men det syns ikke mer lann nordenfor enda.
I le av øya, på østsiden, er sjøen blitt ganske
blank; og som ventet, er det her klarere.
En underlig tåkestemt natt, — så stille og øde.
På den blanke sjøflaten bortunner de svarte
lava-veggene lå sprette alker, og en enkelt alke-konge, —
som svarte flekker. De svømte og koste seg, og
iblant flakset de langs speilet unna for skipet, men
kunne vanskelig komme opp, det var for stille —
og så dukket de. En enkelt skrek sitt arrige skrik.
117
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
