Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Langs lava-veggene høyt oppe hang et lyst tåke-lag.
Ovenfor stakk de eiendommelige lava-toppene og
kraterne opp her og der, med gryter fulle av snø.
Nå blir de helt klare, og de grønn-gule sidene skinner
mot det lyse tåke-taket.
Vi stanser for å hive ut et snøre og se om her
er fisk. — Så stille natten ble, da propellen sluttet
å banke . . .
Dette er ulikt alt annet. Innenfor ligger dette
hemske vulkan-Iannet, halvt i tåke; krater i krater
bortetter, med skarpe kammer imellom. Ingen daler,
bare botner, — og her og der en bekk som ikke har
gravd noen renne, men stuper fra snøen utover de
høye lava-veggene i sjøen, en hvit strime mot svart.
Og ved foten av veggene svære sprekker og huler,
— og den blanke sjøflaten unner. — Ovenover
kommer skodde-kaven veltende nordostfra. Og utover
ligger det blanke hav, og skodda. — Det er som fra
en utdødd verden, — på månen, eller på en glemt
planet.
Slik ligger den her gjennom årtusener, denne
ensomme øya, skjult for menneskeblikk, og ingen
kjenner hva den gjennomgår i tidenes skiften.
Ved spenningen i jordskorpa unner havet ble de
indre glødende masser drevet opp fra dypet, i utbrudd
etter utbrudd. Havet stønnet og skalv i forferdelige
eksplosjoner. Hav-skjelv fulgte, — veldige bårer, som
fjell, veltet utover, knaste isen i nord, hivde de svære
flakene over hverandre i brakende røre.–
118
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
