Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han hadde seksten barn, denne skomakeren, og
alle sammen i live. Før vi rodde, kom han selv.
«Jaha,» mente’n, «de kain fuill væra molig de bir
gjedde å få i dau; min helles så er nå gjedda underlig
tå sei me de, at ho bit bære mot nea, å så fyst på ny.»
Ja, jeg mente at da måtte det være håp, for det
var jo i siste kvartal av månen nå.
Jaha, han mente at det så ikke så ulikt ut. «Min,»
sa han, «fiskje dug itte imillom ny og nea, for da
har gjedda den naturen, at tenn’ på ’a døm går inn
i tannkjøtte, så døm blir helt borte. De er bære
mot nea, og så ve ny, at tenn’ kjem fram att, å da
er de ho bit, som en lett kain skjønne.»
Skomakeren mente ellers det var stor gjedde der
i sjøen, om vi bare kunne få av den største; men den
ble ikke lett å få opp med de greiene vi hadde. «For
ho er nå så fül-kjynt tå sei.»
Jeg måtte si noen anerkjennende ord til denne
mannen som hadde så mange prektige barn, vakre
var de sannelig flere av dem vi så, levendes så de
også ut.
«Det må være om å gjøre at folk sliter mye støvler
her i dal’n, når du skå fø så mange unger.»
«Å,» sa han, «de vart nok itte større me utkommet,
skulle ein leva bære tå skomakerering; de vart
svelte-dauen de. De er bære i fristønner je kain væra
skomaker, helles er de nok skauen vi må leva tå.»
Så kom vi da i båten, og dro oppetter sjøen. En
sønn av skomakeren, på atten år, rodde. Vi fikk ut
195
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
