Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
snørene, en sluk agnet med mort på den ene stangen,
og en stor lakseskje på den andre. Men vi hadde
stri motvinn, det var for liten fart å få på båten,
og vi fikk ikke nappet. Først da det ble le for vinnen
nær øvre ennen av fjorden, ble det mer fart, og da
slo straks en fisk på for en av damene, og skar ut
med snøret. Etter en stunn fikk vi den inn til båten,
og tok den med håven; en gjedde på omtrent to kilo.
Det blåste for mye til at vi ville unner brua inn
i selve Lomnes-sjøen. Vi hollt middags-rast i en
grasbakke i solen, og rodde så nedetter Løvfjorden igjen
med vinnen i ryggen, og fikk fart nokk på båten.
Det var ikke lenge før det slo en fisk, som vi
også fikk inn, den var på bortimot to kilo. Noen
mindre gjedder fikk vi også. Men så kom det et
langt stykke uten et napp, og vi nådde helt ned mot
sørennen. Vi fikk ta en tur oppover igjen for å se
om det ikke skulle gå bedre, og satte tvers over for
å ro langs det andre lannet.
Som vi er mitt på fjorden sier fru S.:
«Der napper det; men det er visst bunnen jeg har
fatt i.»
Jeg tok stangen, det kjentes tungt, men i det samme
suste snøret ut av snella. Det var nok ikke bunn,
nei — den vesle bambusstangen sto krum som en myk
svepe like ned til hånnen min. Jeg bremset det jeg
kunne, men måtte la fisken gå — lengere og lengere
snøre, den var ikke til å stå imot. Jeg tok inn så
snart jeg vågde; men så bar det ut igjen. Det rusket
196
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
