- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 13. Romsdals amt /
26

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2 4 ROMSDALS AMT

61. Ristesund. Udt. risstasij’ncle. — Risteswndt NRJ. III 616.
Rosteswnd NRJ. II 120. Rostesund 1603. Ristesundt 1606. 1617.
Ristesund 1666. 1723.

Ligger paa det nordvestlige Hjørne af Kvamsøen ved Sundet mellem
denne og Kistøeu, hvorefter den har Navn.

61,2. Raden. Udt. rada, Dat. rddinne.

Af roð f., Grusryg, Grnsljauke (Indl. S. 73).

61,8. Stolen. Udt. støi’livn.

61. 12. Skarinyreii. Udt. skar m ifra.

Iste Led er vel s kard n., Skar.

62. Riste. Udt. risste. — Rist, llrist Sn. Edda. Redestedt
NRJ. III 616. Riste 1606. 1616. 1617. 1666. 1723 (da ode i henved
-Í0 Aar og Underbrug til Ristesund).

Hist er formodentlig det gamle Navn paa Kistoen, paa hvilken Gaarden
ligger; Gaanluavnet er \el Flertalsform deraf. I)et kunde, hvis man ei
lægger afgjørende Vægt paa Skrivemaaden Krist, være rist f., Viist, som
maa kunne væie brugt som Stedsnavn ligesaa vel som f. Ex. o k 1 a, Ankel,
sigtende til en vis Formation af Terrainet. Af dette Ord forklares Kiste i
N. Aurdal og V. Slidre og Kistan i Byneset, se Bd. IV, 2 S. 207 og XIV S. 320.
Kist. har ogsaa været et ældre Navn paa en Del af Haaoen i Kristianiafjorden,
se Bd. II S. 8(. Om den sondniørske Øs Udseende siger Strøm (II S. 454),
at <deu er ligesom afdelt i 2de Parter, hvilke langt fra se ud som 2de boie
og nærved hinanden liggende Bakker af ulige Høide». Hellquist, Svenska
Sjiinamn I S 478 lienforer derimod maaske rettere Onavnet tit det af Aasen
og Koss anforte Kist f., Bakkekant, Bergkam.

63. Yaagsocn. Udt. vå’kkså, Dat. vcVkksinne. — Voxoen
NRJ. II 120. Waxenn, Wogsunndt 1603. Waxenn" 1606. Vaxoen
1616. Voxoen 1617. Woxoen 1666. Waaxoen 1714. Waagsoen
1723.

Vaagsø heder ogsaa Oer i Stoksuud Herred i Bjørnør og ved Tromso,
oldn. Vágsoy, af v á g r ni., Vaag. Dette Navn passer ogsaa her med
Hensyn til en paa Øens Vestside indgaaende Vaag, nær hvilken Gaardene
ligger. Imidlertid synes Udtaletormen ligesom nogle af Skriftformerne at
henvise til et ældre u.sius. Navn, som har været et svagt Hunkjønsord. * Vágsa
vilde være en Atledning af v åg r med Endelsen -sa, som vikle have Analogier
i Øuavuet Viksen i Sund, som efter Udt. er svagt Hunkjousord, altsaa opr.
* V i k s a, i * B r i m s a, ældre Navn paa Briinsø i Uenueso (se under GN. 59),
og vel ogsaa paa Broinsen, en Holme ved. Tustereus Vestende; ligesaa i
E i (I z a, nu Idse, O og Gaard i Strand i Ryfylke.

63, 4. Flatoen. Udt. ßatoi’nå. ■

63, 7. Kvien. lidt. h:Vå.

Se GN. 48,2

64. Skare. Udt. skare. — Skordt NRJ. III 614. Skor, Skordt
1603. Skoer 1606. Sehaarer 1616. Schat-, Scharre 1617. Schare
1666. 1723.

•Skarð il., Skar. Indsænkning med Høider paa begge Sider (Indl.
S. 75). Nutidsformen er I)at. Ent. Her maa Navnet sigte til en Lavning
mellem Sandøens Hovedfjeld og en mindre IToide. GN. 04 — 73 ligger paa
Sandø.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/13/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free