- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 13. Romsdals amt /
344

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

344.

ROMSDALS AMT

Vel dannet af et Elvenavn * Herk ja, som maa hænge sammen med
hark n., Støi (NE. S. 99). Gaarden ligger oppe i en ved Strand udmundende
Dal. Elven kaldes nu Strandselven.

147. Kjol. Udt. tøi. — Kiiøll 1559. Kiøll 1590. 1643. Kiel
1667. 1723.

Kunde være *kjQlr m., Kjøl, overført om en Fjeldryg, især en saadan,
hvorover der gaar en Færdselsvei (Indl. S. 60). Efter Stedsforholdene tror
jeg dog snarere, at det er *kjóll m., Fartøi, som i Navne synes at være
brugt om Høider, som man har sammenlignet med et (hvælvet) Fartøi, og
som nu er blevet dels til Kjul, dels til Kjøl. Gaarden ligger nær Fjorden
og ikke høit og synes at have faaet Navn elter en fremtrædende, lang og
smal, isoleret Fjeldknaus mellem Gaarden og Stranden.

147,9. Sonningen. Udt. senningan^.

Se Bolsø GN. 14,7.

148. Lien. Udt. U’a, kaldes ogsaa reialia. — Lienn 1647.
Lien 1667. 1723.

Om det andet DagligDavn har jeg den Formodning, at det kunde være
sms. med Mandsnavnet Keiar, oldn. R e i ð a r r. Det er tildels blevet skr.
Keiersli. Denne Forklaring er dog usikker.

149. Sorset. Udt. só’rrsét. — Suortsett 1559. Sorttsettir 1590.
Soersett 1643. Soerset 1667. Sorset 1723.

Iste Led er efter de ældste Skriftformer sandsynlig et Elvenavn Sorta,
maaske opr. * S v a r t a. Der lober en Bæk forbi Gaarden (NE. S. 269
og 336).

150. Ugleslad. Udt. gulsta. — Vglæslad DN. II 661, 1473
(Afskrift af 1585). Vgeslad NRJ. II 78. Wgelsta 1559. Vglesta 1590.
Vggelstad 1643. Vgestad 1667. Ugelstad 1723.

•Uglustaðir. Er vel samme Navn som Kvernes GN. 16. Gaarden
ligger mellem to Bække.

150,2. Ovreleitet. Udt. øverleite.

Se Kvernes GN. 29.

150,6. Hjellen. Udt. j æ’Hen.

Aflijallr m., hoiereliggende Flade (Indl. S. 55).

151. Oien med Finsæteren. Opg. baade øi’a og øi.
fi’nii-sætra. — Oie 1590. 1643. Øven 1667. 1723.

*Oy f., lier i Betydningen: flad Strækning ved Vand (Indl. S. 88).
Fin-sæteren er en Sæter.

152. Vasgaard. Udt. rassJæl. — Wattneskar 1590.
Watten-schoer 1643. Wattenskar 1667. Wasgaard 1723.

Den nuv. Skriftform er sikkert indkommet ved en urigtig Fortolkning
af Navnet. Det er vel opr. ’Vatzskarö eller maask e i Flt. *Vatzskorð
af vatn n. og skarð il., Fjeldkløft. Gaarden ligger ved et Vand og foran
Mundingen af en meget dyb og trang Fjeldkløft. Jfr. om en lignende
Forvexling Aasgaard GN. 77.

153. Enset. Udt. ænnsét. — Ennßet 1590. Ennsett 1643.
Inset 1667. Einset 1723.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/13/0362.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free