- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
386

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

386

NORDRE TRONDHJEMS AMT

34. Osen. Udt. osen. — Oßen 1669. Ossen 1723.

Af ó s s m., Elveos. Har sit Navn af, at den ligger nær Horvelvens
Udløb i Bunden af Sør-Salten.

35. Horven. Udt. liø’rven. — Hørffuenn 1559. Høruenn 1590.
Horuenn 1643. Horfuen 1669. Horven 1723.

Se GN. 26. Gaarden ligger et Stykke oppe ved Horvelven, som her
gjør nogle, dog ikke paafaldende sterke Bøininger. Navnet maa opr. være
Elvens Navn; men dets nuv. Form er besynderlig, især da det ikke her i den
nordlige Del af Amtet saaledes som i den sydligste ellers er Brug, paa den
Indl. S. 13 omtalte Maade at føie Hankjønsartikelen til Gaardnavne Mulig
er Udtaleformen best. Dat. af Horv.

36. Fjær. Udt. fjäl. — Fierde NRJ. III 215. Fierde 1559.
1590 (2 Gaarde). Fier 1626. Fierde 1643. Fiere 1669. Fier 1723.

Se Klingen GN. 15. Gaarden ligger ved en Bugt, som ved et meget
smalt Indløb er forbunden med Nord-Salten, og som har en sterk Lighed med
den Fjordarm, ved hvilken Gaarden i Klingen ligger.

37. Ramljord. Udt. r a mm f jol. — af Rafnafyrde AB. 84.
Rammefiord NRJ. III 215. Ramsfiordt 1559. Ramfior 1590.
Ram-fiord 1626. Ramfior 1669. Ramfiord 1723.

Rafnafjorðr, egentlig Navn paa en Fjordarm af Nord-Salten, nu
Ramfjordbotn, ved livis Munding Gaarden ligger, lste Led er Gen. Flt. af
Fuglenavnet rafn. Samme Navn Andes ogsaa i Balsfjorden.

38. Fjærli. Udt. fjalUa. — Fierli 1626. Fierllid 1643. Fierli
1669. Fierlie 1723.

Ligger ligeoverfor Fjær paa den anden Side af den smale Fjord og har
vel Navn efter denne Gaard. Hvis Navnet er gammelt, kunde det ogsaa være
opr. *Fjarðarliö, d. e. Lien ved Fjorden (Nord-Salten).

39. Nubdal. Udt. nubbdal. — Nobdall 1559. Nupdall 1590.
1626. 1643. Nupdahl 1669. Nvpdabl 1723.

Ligger ikke langt fra Fjeldet Yæremsnnbben (jfr. GN. 43) og maa have
Navn efter denne. Nubben er et især i Nordland meget almindeligt
Fjeldnavn; det maa vel ansees som en Sideform af det hos Aasen anførte Nobb f.

40. Liavikaunet. Kaldes liaaune. — Liøune 1669.
Lievig-øvnet 1723.

Matrikelnavnet er sms. med GN. 32, Daglignavnet med GN. 41.

41. Li. Udt. li. — af Lidhum AB. 84. Liidt 1559. 1590.
Lid 1626. Li 1669. Lied 1723.

Liöir, Flt. af liö f., Li, se Indl. S. 65.

42. Langstranden. Udt. Idngstranna. — Langstrand 1669. 1723.

43. Vær em. Udt. vcérem. — Perim (1) NRJ. III 216. Werum
1590. 1626. Verem 1643. Werumb 1669. Wærum 1723.

Synes at være samme Navn som Grong GN. 15. Hvorledes det her skal
forklares, kan være usikkert. Man kunde gjette, at Nord-Salten, ved hvilken
Gaarden ligger, og som er en temmelig indelukket Fjord, opr. har havt det
paa flere Steder forekommende Fjordnavn V e r i (se ovf. S. 168), og at Navnet
Salten fra først af kun har tilhørt Sør-Salten. Da der gaar en Bæk forbi
Gaarden, som kommer fra et lidet Yand under Væremsnubben, kunde man
ogsaa formode, at denne kunde have havt et Navn af Stammen ver- (jfr.
S. 117); men dette er dog mindre sandsynligt, da Bækken synes at have
temmelig sterkt Fald.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0404.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free