Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4.
VELFJORDEN HERRED.
Herredets og Sognets Navn: Velfjorden. Udt. væ 11 f jolen.
Ældre Navneformer: Wellflordenn 1567 (her ogsaa kaldet
Soe-fiordenn). Velfiord 1610. Vellfiord 1614. Wellfiorden 1661.
Navnet tindes ikke nævnt i Kilder fra MA., da H a r ra r synes at være
brugt som Navn paa Fjorden og mulig ogsaa paa Bygden (se ndfr. under
gamle Bygdenavne). Navnet maa dog vist være gammelt. Begge Navne kan
have tilhørt Dele af Fjorden og til forskjellige Tider have faaet Hævd som
Navne paa den hele Fjord. Navnet Velfjorden synes mig kun forklarligt
under den Antagelse, at Iste Led indeholder et opr. usms. Fjordnavn. Om
dette fremsætter jeg følgende meget usikre Formodning. Som paavist N.
Fjordn. S. 75 har der paa 2 Steder, i Aure paa Nordmøre og i Høvaag i
Nedenes, været et Fjordnavn V a 11 a n g r, som O. B. afleder af voll r m.,
Vold, Slette. Det synes ogsaa at have været brugt paa et tredie Sted, ved
Valdersuud i Fosen (se Bd. XIV S. 28 . Af den samme Stamme, hvoraf der
altsaa er dannet et Fjordnavn ved Sammensætning med -a n g r, kunde man
ogsaa tænke sig dannet et usms. Fjordnavn * V e 11 i r eller * V e 11 i, som
senere ligesom saa ofte er blevet sms. med -fjord. Dette gamle Fjordnavn
kan mulig være bevaret i et paa Kartet anført Navn Vellingsviken paa Øst
siden af Fjorden, idet Velling kunde være en Sammensætning med -eng;
maaske indeholder ogsaa Vandalsvik et beslægtet Navn (se ndfr. under ON. 3).
Kirken kaldes i Keformatsen Nøstvigens Korslius. Den laa altsaa da
som nu paa Naustvik. Den kan ikke være den samme som den i AB. nævnte
Knút s kir kj a i Har mi (se under «Nedlagt Kirke»), men skriver sig
dog vist fra MA. og har sandsynlig været en Stavkirke (se Aarsb. fra For.
t. n. Fort. Bevaring 1886 S. 152 . Velfjorden blev udskilt fra Bronnø som
eget Præstegjeld ved Resol. af a/i 1875.
Gaardenes Navne: 1. Saltbuen. Udt. sdlibúa. - Saltboe
1610. Saltbo 1614. Saltboen 1661. Saltbuen 1723.
* S a 11 b ú ð, Saltbod, Bod, bvori der har været drevet Saltkogning,
eller hvor Saltkogere har holdt til, eller hvor der har været Oplag af det
færdige Salt. Se Bd. I S. 34:3. II S. 84. 88. Den samme Overgang i Udt.
af lt til 11 har man ogsaa paa andre Steder som i Salbuvik i Stoksund og i
Sallaupen paa et Par Steder i Nordmøre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>