- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 16. Nordlands amt /
180

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180

NORDLANDS A MT

71. Oisund. ("dt. 0isún,n. — Øviasund AB. 91. Oeysund
1567. Øsundil DN VI 832, 1570. Øsunndt 1614. ØJäund 1661.
0esund 1723.

O y j a s il n (1, som her maa betegne Sundet mellem Øerne og Fastlandet
Det maa sigte til det Sund, som nu kaldes Støttsundet mellem Stotts
Øgruppe og Forbjerget Kunna; Gaarden ligger ved dettes sondre Munding

72. kunna. Udt. kfi’nna, Dat. kvnn. — Kunnen OE. 18
Kunnen, Kundenn 1567. Kimrlenn DX VI 832. 1570. Kunden,
Konden 1610. Kundenn 1614. 1661. Kunnen 1723.

Navnet tilhorer vel egentlig det høie, brede Fjeld, som stikker ud mod
det aabne Hav og kun ved en smal Hals er forbundet med Fastlandet.
Gaardene ligger under den indre Side af Fjeldet. Kunna heder ogsaa Hei i
Edo, i Froan i Frøien (den høieste i Gruppen og i Flakstad : et beslægtet
Navn er maaske Kunnaren, et Skjær ved ørlandet. 1 Fdo er Navnet svagt
Hunkjønsord. S. 1! antager, at ’Kinin t’., som Ønavn og Fjeldnavn;, vel
egentlig betyder et Merke, og er samme Ord som 2det Led i einkunn f.,
et Eiendonismerke. Jfr. Adj. k u li li r, kjendt, kjendelig.

73. Støtt. Udt. stutt. — Sthotte, Stvtte 1567. Stotte 1610.
1614. 1661. 1723.

Er foimodentlig Stoyt in., i den af Aasen anførte Betydning: en Bjergtop
med en bråt eller tver Side; -stoten findes gom andet Led i flere norden
fjeldske Fjeldnavne.

74. Gaasvær. Udt. ga’svære. — Gosuer 1567. Gaasseuer
DX. VI 832, 1570. Gaasuer 1610. Gautier 1614. Gaaßuer 1661.
(jaasvelir 1723.

Se Herø GN. 16.

75. Oter vær. Udt. o’terráre.

Se Rødø GN. 70.

70. Meloskagen. Udt. me’liskagm. – Seliagen 1723.

Sidste Led er s kag i 111., fremstikkende Odde af Land Indl. S. 7-1 .
Gaarden ligger paa en saadan < >dde paa Nordsiden af Meløen

77. Moloen. Udt. nu’løia. — Alell On 1661. Mæløen meel
Pladse Bondestranden, Mæloesundet, Seliagen. Fagervigen med
Ross-liagen 1723.

Se under Hérredsnavnet.

78. Veiivik. Udt. væ’ nnvik/i.

1ste Led kunde efter Formen være det gamle vin f. indl. S. 85,:
noget sikkert kan ikke siges derom, naar man ikke kjender gamle Former.

7il. Rosliagen Udt. rø’sshagen. — Røssbagen 1723.

1ste Led er sandsynlig ruö u. Indl. S. 71, sidste Led er hag i ni.,
indhegnet Jordstykke.

80. Fagervik. Udt. fa’gervifça. —- Fagervigen 1723.

81. Risvik. Udt. VLseik/i.

Af ris n., Ris, Kratskov.

82. Melosuiiil. Kaldes m’nßie. — Mæløesundel 1723.

Ligger ved Sundet mellem Meløen og Øen Skjerpa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/16/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free