- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 16. Nordlands amt /
210

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210

NORDLANDS A MT

80.1. Umlerekreii. Udt. iinnerækhra.

Af ekra f., gjenlagt Ager, Ekre. Betyder «den lavtliggende Ekre».

80.2. Vatn. Udt. vattn.

80.3. Breiaakeren. Udt. brei okeren.

80. 4. Vasekren. Udt. va ssækkra.

80,5. Skagen. Uht. ska’gen.

Jfr. ska gi m., fremstikkende Odde af Land; nu undertiden i Navne
Skag n. (Indl. S. 74). Hvis Betoningen er rigtig opgivet, synes man her at
have et Hankjonsord Skag.

80,7. Kjelderhaugen. Udt. kæ U/irhåjen.

Bruges ofte nordenfjelds om en Haug, hvori der er gravet en
Jord-kj elder.

81. Seines. Udt. setnés. — Senes NRJ. III 210. Seinnes
1610. Seignnes 1614. Seinnes 1661. Seignes 1728.

Se Rødø GN. 67. Ligger sydlig paa Strømøen, temmelig langt fra
Seivaag.

82. Ersvik. Udt. æ’ rrsrlka (ogsaa hort ei’rs-). — Ericksvigenn
NRJ. III 210. Eriigsuig 1567. ’ Er^uigen 1610. Erdtzuichen 1661.
Ertzvigen 1723.

*Eiriksvik, sms. med Mandsnavnet Eirik r (PnSt. S. 63).

83. Hellen. Udt. hæ’Uó. — Helde 1610. 1661. 1723.

* Hel la f., Helle, i Stedsnavne ogsaa brugt om fladt Berg, flad
Klippegrund (Indl. S. 55).

84. Rangset. Udt. ra’ngsii. — af Rangasætre AB. 93.
Rongsetter 1567. 1610. Rangsett 1614. Bongßet 1661. Rangset
1723.

R a n g a s e t r. 1 ste Led maa være Adj. rang, v r a n g r (r a n g r,, skjev,
bugtet, vreden, jfr. Rødø GN. 5. Da rangr og rangi i MA. ofte forekommer
som Tilnavn, vel i Betydning af vrang, stridig, uretfærdig, er det rimeligst
her at opfatte det som Mandstilnavnet rangi i Gen. Et andet Navn er
Rangsæteren i Volden, som 1603 skrives Ragnelsetter og derfor vel er opr.
"Kagnhildarsetr (PnSt. S. 197.

84,3. Skivik. Udt. sj’t’ríka. —■ Skeuog 1567? Skibuigen
1614. Schiuigh 1661. Schievig 1723 (paa de 3 sidste Steder nævnt
som Underbrug under Rangset).

* Ski pa v i k ? eller *Skipvikl® hvori lste Led or skip n., Skib. Samme
Navn er Skevik i Agdenes, i 17de Aarh. skrevet Schibuig, og vel ogsaa Skjevik
Ankenes GN. 25, 2. Navnet findes ellers paa flere Steder, saaledes Skipvik i
Dybvaag og Skipevik i Tysnes. GN. 78—84 ligger paa Strømøen.

85. Kodvaag. Udt. kad’håg, — Kodwogh NRJ. III 209.
Ivoddeuog 1567. 1610. Kodeuog 1614. Koddcuogh 1661. Kaadevog
1723.

Iste Led synes at maatte være Kodd m., isl. koSri m., Testikelpung.

86. Tuv nordre. Kaldes ivnertúr. — Thuue, rndthue 1567.
Th uff ue 1610. 1614. Indertue 1661. Indre Thuf 1723.

* P ú f r m., som ikke findes brugt i Oldn. som Fællesord, men bruges i
flere Bygdemaal med Betydning: Top, Knude, noget spids Forhøjning paa en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/16/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free