- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 16. Nordlands amt /
226

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244

NORDLANDS A MT

meel Jernrust. lste Led kunde dog ogsaa være Adj. rauör ligesom i liødø.
Med Hensyn til Daglignavnet jfr. GN. 61.

108. Grenaas. Udt. grø’nnåsen. — Gronnaas 1610. 1014.
Gronaas 1661. 1723.

«Den grønne Aas», vel med Hensyn til frisk Vegetation af Græs eller
Skov. Jfr. Grønøen i Melo.

108,2. Holtan. Udt. haljan.

Af holt n., Lund, liden Skov, eller Holt m., Høi, Bakke, stenig og
ujevn Forhøjning (Indl. S. D7).

10!). ßorvik. Kaldes va’ssrgjjen.

Om Rørvik se Velfjorden GN. 59. Vasryggen, af ry ggr m., Ryg,
langstrakt Forhøining, maa i Betydning være beslægtet med det hyppige Yasaas
jfr. Bindalen GN. 59).

110. Kvitblik. Udt. JcvTtbUM. — Huideblich 1661. Hvidblieh
1723.

Af Adj. h v i t r, hvid, og blik n., noget, som blinker, noget, som er
hvidt, lyst i Forhold til Omgivelserne. Findes i mange Navne. Se Ind!.
S. 44, livor det om dette Navn bemerkes, at det maa have sin Grund i det
i Nærheden liggende, fra gammel Tid bekjendte Marmorbrud.

111. Aasbak. Udt. asbakkan. — Aasbacken 1614. Aasbaeh
1661. 1723.

Det er sandsynligt, at denne Gaard og de 3 flg. er Dele af en ældre
Gaard Aas.

112. Medaas. Kaldes me garen. — Aass 1567. Aas 1610.
1614. Aas, Megaard 1661 .Medaas 1723.

* M i ö á s s, den midtre Gaard Aas.

113. Hjeinaas. Kaldes as. — Hiemaa’i 1661. Hiemaas 1723.

Kommer vel af 4 H e i m á s s, d. e. den nærmere Gaard Aas, jfr. Hemnes
GN. 65 Formen fra 1661 maa ansees for en Oversættelse deraf, som siden
har holdt sig udelukkende som Skriftform.

114. Aaseng. Kaldes jö’ra. — Aajienngh 1661. Aasengen
1723.

115. Tvcraa. Udt. tred r åg. — Thueroenn 1567. Thueraa
1610. 1614. Tueraae 1661. Tværaae 1723.

Egentlig Elvenavn. Jfr. GN. 64.

110. Tortenli. Udt. tö’rtenUa, mest kaldet Via. — Turtenlij
1661. Tortenlien 1723.

Se Hatfjelddalen GN. 66.

117. 118. Kl lingset. Udt. klö’ngsét. — af Klungersætre AB.
92. af Klungesætre AB. 128 s. Klungeszeter OE. 18. Chlungsetter,
Klangsetter 1567. Klangsetter 1610. 1614. Inder Klangset, Ytter
Klungret 1661. Indre Klungset, Yttre Klangset 1723. Gaardene kaldes
i Bygden endnu «indre» og «ytre» (i Matr. ;ostre» og «vestre»).

Klungrsetr, af klungr m., Ny petjørn. Navnet findes ogsaa i
Nes Hdm., i Seljord, i Kinn og i Nærø. Ogsaa adskillige andre Gaardnavne
er dannede af klungr.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/16/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free