- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 16. Nordlands amt /
373

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38. HO

3. Haugsnes. Udi. hauksnés.— Huxnes 1567. Huignes 1610.
Hugsnes 1611. llougsnæs 1723.

Iste Led kan være hau gr ni., Haug. Oe ældre Skriftformer gjør det
mindre sandsynligt, at det skulde være Mandsnavnet Haukr. Jfr. det oftere
forekommende Haugnes, af Hauganes Overberg GN. 60 .

4. Skorpen. Udt. skarna. — Sehorpen 1567. 1610. 161 i.
1723.

’Skorpa, se Hero GN. 59. Her er det ikke Ønavn, idet det. ligger
paa Kysten af Langøen. Formodentlig tilhører Navnet lier egentlig Fjeldet
Skorpheia, under hvilket Gaarden ligger.

5. Jorland. Udt. jn’rlann. — Jorland, Jorlannd 1567.
Jor-land 1610. 161 i. Jøerland 1661. Jorland 1723 (da ode i over
10 Aar).

Gaarden ligger noget indenfor Kunden af en Fjord, som paa Karterne
kaldes Jørgenfjord. Der maa udentvivl være en Forbindelse mellem de to
Navne. Man kunde formode, at begge er sms. med Mandsnavnet Jorundr;
a f Jorundzfyrde nævnes AB. 93, men efter Forbindelsen maa derved
vel sigtes til en Fjord i Salten og ikke til denne. Iste Led vikle da være
forkortet ligesom i Jørstad PnSt. S. 151 . Man tør vel neppe antage, at
den Aa, ved hvilken Gaarden ligger, skulde have havt Navnet Jora, og at
Jørgen- kunde være en Forvanskning af et Fjordnavn *Jórangr íjfr. Elven.
S 122).

(». Yerhalseii. Udt. vé’rhalsan. —- Verbals 161 i. Weverhals
1661. Weierhals 1723 (ode).

Betydningen af Iste Led kan ikke sikkert bestemmes, naar man ikke har
Navnet i mere opr. Former. Sandsynligst er det vedr n., Veir. Sidste Led
er hals m. (Indl. S. 53 .

7. Langiuoen. Udt. langmóa.

Udtaleformen maa opfattes som Dat.

8. I vaag. Udt. (irag efter andre au vag . — Vdnog, Wouog
1567. Eyneuog 1610. Dffdingvog 1611. Uvog 1723.

Nogle af de ældre Skriftformer kunde antyde, at Navnet i sin nuv.
Form er sterkt forkortet. Det findes ikke andensteds. Hvis Udt. Auvaag er
den rette, hvilket er sandsynligt se Aarsb. f. For. t. n. Fortidsm. Bev. 1875
S. 164 og 1887 S. Cy, kunde man gjette, at det er * A u ð a v á g r, sms. med
Mandsnavnet A u ð i.

8,3. Klaksjorden. Udt. kla’kksjöra. — Kloehe 1610.
Klaelis-iord 1723 (da Underbrtig ander Uvaag).

Iste Led er det under Gimsø GN. 1 omtalte kl ak kr m.

1». Ringstad. Udt. ringsla. — Ringsteid, Rangstad (!) 1567.
Ringstad 1610. 1611. 1661. 1723.

*Kingsstaðir, sms. med Mandsnavnet K i n g r PnSt. S. 204). Et
paa mange Steder forekommende Gaardnavn.

10. Pollen. Udt. pa Hen (ogsaa hort pa’I,’n). — Folden 1723.

Af poll r ni., liden, rundagtig Vik med trangt Indløb (Indl. s. 69.

Gaarden ligger ved en saadan Vik.

11. Ramberg. Udt. ra’mmbféry. — Raffneberg 1567.
Rand-berig 1610. Ramberg 1614. 1723.

4Rafnaberg, se Borge GN. 34 og Flakstad GN. 29. Der er en
Fjeldhøide nær Gaardene, til hvilken Navnet vel fra først af sigter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/16/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free