- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
75

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. PU KN ES

75

brugt om den Elv, hvoraf Gjevedal i Aamli har Navn (Gæwadal DN. XII
186, 1452); denne Elv heder i Gjevedal Jøv og længere oppe, i Telemarken,
Jæv; den gaar gjennem Søerne Gjevarvandet og Gjevden. Jfr. ogsaa
Gjevar-vandet i Aamotsdal S. i Seljord og Bd. II S. 132.

256.5. Romskog. Udt. ró’mrnslcau.

Kan være opkaldet efter Bygdenavnet ßømskogen i Smaalenene i dettes
senere urigtige Skriftform Rom-.

256.6. Nordskog. Udt. nö’tslcauen.

256. 7. Murstad. Udt. miitsta.

Opkaldet efter GN. 122 i Løiten.

256,9. Kjenli. Udt. fø’nnlé.

Jfr. med Hensyn til Udtalen af sidste Led Nes GN. 98, 3. Et lidet Tjern
i Nærheden.

257. Stor-IIe. Udt. stó’riUe. — Eylle 1520. Store lie 1578.
Store Iile 1604.Vi. Stor Ihle 1669. Stor Iile 1723.

Hvis Opgaven om Udtalen virkelig er paalidelig, kunne vi her ikke have
det ellers oftere forekommende Ila, se Nes GN. 98. Derpaa tyder ogsaa den
paafaldende Skrivemaade i 1520, som forøvrigt neppe giver nogen Veiledning
til at finde Navnets virkelige Udspring.

258. Lille-Ile. Udt. v&hliUe. — Lille lie 1578. Lille Iile
1604.Vi. Lille Ihle 1669. Lille Iile 1723.

259. Sør-Ile. Udt. symriUe. — Søer Ihle 1669. Sørihle
1723. Vi.

260. Snaterud. Udt. snatrú. —• Snatterud 1669. Snatterud
med Dahl Engeslet 1723.Vi-

Har vel til 1ste Led det Snat n., der af Ross anføres fra Romerike med
Betydning: en Tange af Skov, en Lund, og for mig i Eidsvold er opgivet at
betyde: et Buskads (jfr. Bd. II S. 170 og 376).

260,2. Gautsæteren. Udt. gautsætra.

Ligger oppe i Almenningen ved en Bæk, som løber til Brumunda. Da
Gautaaen og Gautelven findes som Elvenavne (Dovre, Drangedal) og flere
Gaardnavne paa forskjellige Steder ligeledes maa indeholde Gaut- som
Elvenavn, bliver det rimeligt her at forudsætte samme Forhold.

261. Rud. Udt. ru. — Rud 1578. Rudt 1604.Vi- Ruud
1669. 1723.

* R u ð n., Rydningen.

262. G udsaas. Udt. gü’ssus. — a Gudisase DN. I 285, 1360.
Gudiiszaas HC. Gußaaß St. 125. 1578. Gudtzaas 1593. Gudsaas
1669. Gusaas 1723.Vi.

Guðisáss. Om dette Navn lader sig alene sige, at det maa have 1ste
Led fælles med et fra fl. St. kjendt gammelt Navn Guðislundr, nu
Guslund eller, med forandret Vokal i 2den Stavelse, Gusland (Skjeberg, Hobøl,
Euebak). Dette Led er endnu uforklaret (jfr. Bd. I S. 247. II S. 224).

262, 3. Yolluni. — Woldum 1669. 1723.74.

Dat. Flt. af vqllr, Vold, jfr. Indl. S. 15.

263. Frydenberg. Udt. frý’mibcór.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free