- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
179

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8. SØNDRE ODAI.EN

179

fundet Sted; men i dette Tilfælde har det mod Sædvane holdt sig i Bygdens
Udtale i den opr. Form.

14,8. Engebraaten. Udt. cengebråtån.

14. 17. Haslerud. Udt. hasslerú. — Haslerud 1617. 1728
anført som Underbrug, se ovfr.

Mulig direkte at forklare af Trænavnet hasl.

15. Lovaasen. Udt. lavåsen. — i Laufaase RB. 471 (Parter
Klemets-L. og Biarna-L.). Laupsaas RB. 469 (Part Jons-L.). 470.
Løffaas 1617. Løfaasen 1723.

Lau fås s, af lauf n, Løv; ligger under en Aas. Formen Laupsáss
er aabenbart feilagtig. Vokalen i lste Stavelse forandret ved Assimilation efter
2den Stavelses Vokal (Indl. S. 22).

16. Sundby. Udt. stfnvhy. — a Sundby RB. 471. Swndby
DN. XIII 139, 1499. Sundby NRJ. I 16. Sundbye 1578. 1594.72.
Sundby 1723.

Sunnbýr, Sørgaarden, maaske en Part af Leikvang. Dog kan her,
hvor der er et vistnok gammelt Sundsted over Glommen (nu Bro), tænkes
paa en anden Forklaring, af sund n. i Betydning af Overfartssted (Indl.
S. 80).

17. 18. Stroin øvre og mellem. Udt. øverstrømm.
mæl-strømm. — i Mædals (!) Straumi RB. 470. Melstrom St. 100.
Miell-strøm 1578. Meelstrøm 1594.7i. Øffuerstrøm 1617. Strøm øvre og
Melstrøm med Løfaas Eng 1723.

Straumr m., Strømmen, efter et Par Smaafosser i Glommen.
Præste-gaarden (GN. 35), der ligger lidt længere nede, kan være Part af samme Gaard.

19. Duaasen. Udt. duåsen. — Dufuoaas RB. 236. Dufaas
RB. 261. Dufas RB. 473. Duaas 1617. Dufaasen 1723.

Dúfuáss, af dúfa f., Due, formodentlig fordi Vildduer have holdt til
i Aasen ovenfor Gaarden, jfr. Navne som Hau kå ss, Rafnabjorg.

20. Føskerud. Udt. føsskeru. — Foscherud 1617.
Fusclie-rud 1723.

* Fauskaruð, se Ringsaker GN. 443.

21. Bækliolt. Udt. bæMhøtf. — Bechholt 1723.

Hvis Navnet er gammelt, har det lydt Bekkjarholt; se om holt
Indl. S. 57.

22. Holtet. Udt. hølte. — Holted 1723.

23. Langnes. Udt. langnes. — Langanes RB. 223. 469.
Langennes 1578. Langnis 1617. Langenes 1723.

Langanes, det lange Nes, efter et Nes i Dølisjøen.

24. Doli. Udt. dø li. — i Dolini BB. 470. Dølinn St. 99 b.
Døllenn 1578. Dollinn 1594.7*. Dolin 1617. Døhlen 1723.

Dolin, Dalgaardeu, sms. af dalr og vin, jfr. Ringsaker GN. 7.

25. Toner. Udt. tokner. — Tunar (Akk.) DN. II 72, 1306
(trykt efter Afskrift fra 1397). i Tunum RB. 469. i Tuna DN. V
387, 1422. Tuner 1594.72. Thouner 1617. Toner 1723.

* Túnir f., Flt. af tún n., se Indl. S. 82.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free