- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
197

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9. NORDRE ODALEN

197

Fuseher 1617. Fuscher med Lille Puscher, Lie, Løfset og Nordlie
Ødepladse 1723.

F au sk ar, Flt. af det ved Ringsaker GN. 443 omtalte fauskr.

20. 3. Sørli. Udt. sø"li.

21. Løset. Udt. lø’sset. — Løfset, Underbrug til Føsker 1723.

Formodentlig L o 8 u s e t r, af 1 a ð a, Lade, se Indl. S. 63.

22. Nordli. Udt. nö"Ui. — Nordlie 1723 (en Part ogsaa anført
som Underbrug til Føsker).

23. Rovelstad. Udt. råvelsta. — Rowoldstad 1723.

Maa til lste Led have Mandsnavnet R a valdr, ogsaa skr. Ra v al di
Rovaldr, Ragvaldr, der forekommer oftere i Norge i den senere MA. og
efter Aasen endnu bruges i Namdalen; det er vel snarere at opfatte som en
Forandring af Ragnvald (Rognvaldr) end som selvstændigt Navn.

24. Roiie. Kaldes som GN. 23 rävelsta. — i Røyni RB. 465.
Ronne 1723.

Røyni n., se Løiten GN. 45. Er vel fra først af en Part af Rovelstad,
hvis Navn det nu igjen har antaget.

25. Traut en. Udt. trauten. — i Þrautænæ (øvre) DN. IV 406,
1388. i Þrautenom (øvre) RB. 465. i Þrautænæ (øvre) DN. III 427,
1408. i Þrouthenom (nedre) DN. V 390, 1423. i Þrautænæ (nedre)
DN. V 522, 1444. Trotten DN. III 853, 1554. Thrautin DN. VI
589, 1463. Trawten 1520. Throuthen 1594.7i. Throutter 1617.
Trøften 1723.

Formerne fra MA. forudsætte dels en Hunkjøns-, dels en Hankjønsform
af Navnet. Efter Nutidens Udtale maa det sidste være det rigtige; gammel
Form altsaa l> raut r. Betydningen er klar. Navnet er dannet af det endnu
i Folkesproget brugte J) r j ó t a, ophøre, slippe op. Gaarden har opr. været
den øverste i den vestligste Dal i N. Odalen og har faaet sit Navn deraf, at
Bebyggelsen ophørte her. Navnet er ikke fundet ellers i Landet.

25,8. Østby. Udt. ausby.

25, 11. Smedsrud. Udt. smé’ssrú.

Udentvivl Opkaldelsesnavn.

25, 16. Kjernli. Udt. Jgænnli.

Ligger i Lien ovenfor et Tjern.

25, 17. Lognsjølien. Udt. längsjølia.

Ligger i Lien ovfr. en liden Sø, der maa have hedet Logn sj ór, den
stille So, af logn n. (Indl. S. 66). gn er, som ofte, gaaet over til ng gjennem
Udtaleformen ngn.

25,20. Sjøenden. Udt. sjørp/nnen.

Ved samme Søs nedre Ende.

25, 27. Rydningen. Udt. rø’nningen.

26. Linder. Udt. linner. — i Lindi RB. 465. Linderen 1723.

Efter den nuv. Form maa man tro, at Navnet har lydt Lin dar, Flt. af

Trænavnet lind f. Efter RB. skulde det være det af 1 ind afledede lindi n.
i Ental, hvilket ikke kan være rigtigt; men det var nok muligt, at Lind ar
kunde være Flt. af dette Ord, ikke af lind (jfr. Birkj ar, Eikj ar som Flt.
af birki, eiki; Indl. S. 12).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free