- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
211

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10. VINGER

211

den og dens Sogn nævnes RB. 463. 469. 555 (paa förste Sted skr.
Øysæter). — Øeseder DN. XIII 139, 1499. Øyesetther NRJ. I 16.
Øyesethir St. 101 b. Øesett 1578. Øßett 1594.Va,Va- Øysett 1617.
Øvset nedre og Øvset med Øyset Ødeplads eller Øysetengen 1723.

Gaardens Beliggenhed er ikke saadan, at Navnet rimelig kan forklares
af øy (Indl. S. 88) i nogen af dette Ords Betydninger. Jeg tror derfor, at
Iste Led er et med Øy- begyndende Personnavn, snarest Øyjarr, altsaa opr.
Øyjarssetr.

42,6. Hakestuen. Udt. håkestiia.

Af Mandsnavnet Hake (Haki).

48,6. Svarthus. — Svarthuus 1617. 1723.

44. (irønnerud. Udt. grønnera. — Grønerud 1723.

Det synes mindre rimeligt, at Navnet kan være det gamle, i KB. 163
nævnte G unn or or ud, der maa forklares af Kvindenavnet Gunnvor.
Derimod kunde det være Grundaruð, af Mandsnavnet Grunde (Grun di), som
endnu bruges i Nedenes Amt, og hvorfra adskillige Gaardnavne have sit
Udspring, olte med samme Nutidsudtale som her. Paa det oftere bragte Elvenavn
Grøna kan ogsaa her tænkes.

45. Nyhus. Udt. mj’hús. — Nyhwss DN. XIII 140, 1499.
Nyhuß St. 101 b. 1578. 1594.Va. Nyhuus 1723.

46. 47. Grena ker ytre og ovre. Udt. g re åker. — i
GræicI-akrom RB. 463. Gredagher NRJ. 116. Greager St. 101 b. Greagger
1578. Greager 1594.Vs,Vi- (2 Gaarde) 1723.

Greiðakr eller i Flt. G r e i Ö a k r a r, af g r e i ð r, grei. Sigter
formodentlig til Agerjord, som er let at bearbeide, letdreven. Ikke sjeldent
Gaardnavn (ogsaa i Rakkestad, Tune, Hobøl, Botne og tidligere i Nannestad).

48. Boger. Udt. boger. —• i Bogho (Feil for Boghom) RB.
460. Bouer 1594.Vi- Bouger JN. 452. Buger 1617. Bouger 1667.
1723.

Bugir, Flt. af bugr m., Bøining (Indl. S. 46); benævnt efter en
Krumning i Glommens Løb.

48,2. Bogerliagen. Kaldes ho’gerkróleen.

49. Tangen ytre. Udt. vangen. — Wangen 1667. Vangen
1723.

* V an gr m., se Indl. S. 84. Øvre Vangen er gaaet ind under Mellem
Langeland; forøvrigt er vel hele Vangen opr. en Part af Langeland.

50. 51. Langeland mellem og ytre. Udt. långelann. —
Langaland (øfste) RB. 460. (vestre) RB. 462. DN. V 598, 1460.
Lanngeland St. 102. Langeland 1578. Langland 1594.Vi,Vi-
Langeland 1667. (2 Gaarde) 1723.

Langaland, vel, som ogsaa ellers ved dette især paa Vestlandet ofte
forekommende Navn, sigtende til langstrakt Jordvei.

52. 53. Traastad søndre og nordre. Udt. trå sta. —
Trøtte-stadt 1578. Trøtestadt, Thrøstestadt 1593. Thrøstestadt 1594.
Va,Va-Trostad JN. 452. Throestadt 1617. Traastad 1667. Traadstad søndre
og nordre 1723.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free