- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
227

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

11. EIDSKOGEN7

227

42. Skjørberg. Udt. sjø’rber. — i Skyrbærghum RB. 461.
Skiørberg DN. II 758, 1509. Skiørberrig St. 101 b. Skiøberre 1578.
Skiørberrig 1594. Vi. Skiørberig 1667. Skiørberg 1723.

Der gives ikke faa i gammel Form med Skyr- begyndende Stedsnavne,
saaledes S k y r b r e k k a, som Skibrek i Modum Hovedsogn har hedet efter
DN. II 687 jfr. III 610, ogsaa nævnt som Gaard i Brunlanes (RB. 29) og i
Orkedalen (AB. 53. 54), endvidere sandsynlig ældre Form ialfald for flere af
de ikke faa andre Gaarde, som nu hede Skibrek (kan dog ogsaa svare til
gammelt Skeiðbrekka); Skyrbagar, Gaard ved Konghelle i Bohuslen
RB. 328); Skyrbúðir, Gaard i Bohuslen (RB. 378) og i Yaale i Jarlsberg
RB. 186, gaaet ind under Berg); Skyrholmi i Bohuslen (RB. 380, nu
Skarholmen); Sky rudair i Værdalen (AB. 19, nu Skjørdalen). I sidste
Tilfælde maa et Elvenavn S kyr a være 1ste Led, og ved nogle af de øvrige
Navne kunde vel den sproglig nærliggende Forklaring af skyr n., Surmelk,
tænkes mulig, men ved Navne som Skyrberg, Skyrbrekka, Skyrholmi
synes et Ord af denne Betydning uanvendeligt.

43. Gtrasmo. Udt. grasmö. — i Grasmo, Græsmo (nordre,
søndre) "RB. 461. Greßmo St. 101 b. Graßmow 1578. Graßmo 1594.
Vi. Grasmoe med Tuchen Ødeplads 1723.

G r a s m ó r, Græsmoen.

43, 10. Hauger. Udt. hauger.

Udentvivl Opkaldelsesnavn.

43, 11. Lindaasen. Udt. li nnåsen.

43, 12. Mila. Udt. mVla.

Af Mila, Kulmile.

43,21. Tukun. Udt. tulcun.

Er Dat. i bestemt Form (To kun ni) af taka f., optaget, opryddet
Land, se Indl. S. 81, hvor dette Stedsnavns meget begrændsede Forekomst
er omtalt.

43,29. Buholtet. Udt. bu hølte.

Kommer vistnok snarere af búð f., Bod, end af bú n. (Indl. S. 46).

43, 30. Hornkjølen. Udt. hau nnkølen.

Jfr. med Hensyn til sidste Led GN. 32, 9.

44. 45. Kapstad nordre og søndre. Udt. Tcappsta. — i
Kappa-stodum RB. 461. Kaptestadt 1557. Kapestadt St. 101 b.
Kappe-stadt 1578. Kapestadt 1594.V2. Kappestad 1667. (2 Gaarde) 1723.

Kappastaðir. Kan forklares af kappi, Kjæmpe, som Mandstilnavn
K. Rygh S. 34). Oftere forekommer Kapperud (se f. Ex. Bd. II S. 410 og
Vaaler GN. 18).

46. Torp. Udt. tørp. — Þorp RB. 463 s. Torp 1578. 1594.
Vi. 1667. 1723. Parter af denne Gaard ere vel de RB. 462 anførte
Klyppisþorp, Væstraþorp, Nørdraforp.

Þorp n., se Indl. S. 82. IKlyppisJorp er 1ste Led udentvivl et
Tilnavn, jfr. de af K. Rygh S. 36 anførte Tilnavne klyppr og klypir, af
hvilke det sidste nok kan antages at skulle udtrykke kl yp pir.

47. Kjerstad. Udt. lç&rsta. — Kirrestadt 1557. Kierstadt
1578. 1594. Vs. Kierstad 1667. 1723.

Dette temmelig ofte forekommende Navn kan ikke forklares, naar man
ikke har gamle Former at støtte sig til (jfr. Bd. II S. 13).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free