- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 6. Jarlsberg og Larviks amt /
316

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

•316

JARLSBERG OG LARVIKS AMT

Timbrvík, sms. med t i m b r n., Tømmer; der bar maaske i sin Tid
været Tømmeroplag ved Viken. Overgangen at’ -raßr- til -nn- maa vel bero
paa Dissimilation, bevirket ved det efterfølgende v gjennem et Mellemled
* Timmvik. Navnet forekommer paa fl. St. i Formen Tømmervik(en) og er
vel da af nyere Oprindelse end her. Om et Navn Tinvik af anden
Oprindelse se Nøtterø GN. 89 og Tjølling GN. 110.

56. Jordfalden. Udt. jo’tf allen, [ogsaa opg. jo’rr fallen], — i
Jardfalleno DN. XI 86, 1400. i Jurdfalle RB. 54 s’. Jordfaldt NRJ.
IV 138. Jordfald 1593 (brugt af velb. Peder Iversen). 1600. Jorfald
1604.Vi- Jordfalden 1723 (da Underbrug til GN. 44).

Jarðfajl n., Jordfald, hvorom se Strømmen GN. 33,4; -fallen er Dat.
i best. Form. Der er et betydeligt Jordfald.

56. 1. Rosendal. Udt. ró’sendœl.

57. Stigsrod. Udt. sti’kksré. — Stichsrød 1664. Stixsrod
1723.

*Stígsruð, af Mandsnavnet S t i g r, der ikke sjelden forekommer i
Norge fra c. 1300; da det ikke kan paavises i ældre Tid, er det mulig
iud-kommet fra Danmark, hvor det var alm. i MA. (O. Nielsen S. 87). Stigsrud
tindes som Gaardnavn i Hole og i Norderliov. Se 1’nSt. S. 237.

58. Muskerod. Udt. mu’sskere. — Muskarud DN. X 178,
1464. Moskerwdh DN. I 659, 1476. Muscherød 1625. 1664. 1723.

Samme Stamme i Muskedalen i Vaaler Sml., hvor ingen gammel Form
findes. Betydningen siges Bd. I S. 375 at være usikker. Foiklaring af et
Elvenavn af Stammen Musk- er antaget for begge disse Navne NE. S. 167,
men altsaa senere opgivet.

59. Haavalsrod. Udt. hå’välsre. — Hawardzsrud RB. 42.
51. Houffuelßrød 1593. Hoffuelzrød 1600. Hoffuiltzrød 1604. V4.
Hoffuilzrød 1664. Hovelsrød 1723.

Hávarðsruð, af Mandsnavnet H á v a r ð r. Gen. H á v a r ð s for det
regelrette H á v a r Ö a r er tidligst fundet 1311. Jfr. under «Forsvundne
Navne» i Nøtterø (S. 249).

60. Tveitene. Udt. tvei’tanne. — a Þwæitum RB. 43. Twethen
NRJ. IV 138. Tuedenn 1600. 1604.l/i. Tueden 1664. Tveiten
1723.

Þveitar, i best. Form i FIt.; jfr. Sem GN. 37.

61. Bakkene. Udt. ba’kkanne. — Backenn NRJ. IV 138.
Backen DN. VI 826, 1563. Backe, Bac-kenn 1604.V,,Vi. Bachene
1664. 1723.

Bakkar, nu i best. Form, Flt. af b a k k i m.

62. Gutterød. Udt. quttere. — Gauturud RB. 43. 51. Gutteroe
1593. 1600. Gutterød 1604. Vi. 1664. Gutteroe 1625. 1723.

Er paa Grund af Skrivemaaden i RB. ined -ant- sandsynligvis
’Gauta-r u Ö, af Mandsnavnet Gaute (Ga uti), jfr. Guthns i Vaaler Sml. (Bd. I S.
365) og Gutvik i Leka (a f G a u t w i k o m AB. 84). For dette Navn og for
Gutterød i Sigdal har dog O. R. været meie tilbøielig til at antage
Forklaring af et gammelt Mandsuavn Gutti, antagelig Kjæleform af Gu t h o r m r
eller af et med Gaut- begvndende Navn. Gutti forekommer af og til i
MA. i Norge (DN. I 123. Il’l55. IV 251. 350. V 93. RB. 252); det kjendes
ogsaa fra Sverige (Lundgren S. 83). Jfr. Gutteberg i Vang Hdm. Se Bd.
III S. 86. PnSt, S. 107.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:34:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/6/0334.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free