- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 6. Jarlsberg og Larviks amt /
385

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19. LARDAL

385

(Indl. S. 56) har været brugt som Betegnelse for Høider (t. Ex. Storrauken,
Fjeld i Aasnes). Paa samme Maade lindes Løkkeberg i Hvaler (opr. * L a u k
a-berg) skr. Løgeberrig St. 31b.

Hierrelßrudt. St. 78 b.

Vistnok * H j o r u 1 f s r u ð, af det gamle Mandsnavn Hjorulfr; Aasen
anfører et enkelt Exempel af dette Navn (skr. Jøruld) fra Follo, 1743. Det
synes neppe at kunne være Hjqrleifsruð, af Mandsnavnet Hj orleifr,
som findes et Par Gange paa Island, men i Norge foruden i et Stedsnavn
kun forekommer i Halfs Saga. Se PnSt. S. 133.

Kellingstenn St. 79 b. Killingsteen 1668. 1723 (gaaet ind under
Askjum, GN. 38).

Formodentlig *Kerlingarsteinn; jfr. under »Forsvundne Navne»
i Hedrum S- 364 foran.

Natthiøltenn St. 79 b.

Iste Led er vel k n q 11 r m., i Betydningen Fjeldknat. 2det Led synes
at maatte høre sammen med hjalt n. (hvorom se under Brunlanes GN. 49.
50), maaske Flt. i best. Form af dette Ord, — altsaa *Knatthjcjltin.

Pinstad 1593. Pindestad 1604.1/i (gaaet ind under Præstegaarden).

Pinnestad er nu Brugs-No. 31,6. Maaske af et Tilnavn pinni (K.
Rygh S. 49), der vel er det samme som pinni, Pind, Stift, Brod; heraf er
Pinnerød i Borge Sml. og Pinnerud i Furnes forklarede (Bd. I S. 270). I
Styrvold Sogn findes paa Rektangelkartet Pindaas som Navn paa en Høide
lige i Vest for Kirken, og Pinaas, der maaske er det samme, som Pladsnavn lige
ved Nau (GN. 80). Disse Navne kunne imidlertid ikke komme af Tilnavnet
pinni, men indeholde mulig dette Ord som Betegnelse for en spids Top eller
Høide, og det samme kan være Tilfælde i Navnet Pinnestad’
(’Pinna-s t a ð i r). Pinn- i Pinnaas(en) kan dog mulig sigte til Trævæxten paa Stedet,
at Stammerne ere «tynde Pinder»; isaafald bliver Pinnestad at adskille
derfra.

Rygh. Gaardnavne VI.

25

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:34:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/6/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free