Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
saa haabløst helt forbi, Men saa kom
Stuepigen ud og samlede Kobberstikkene ind, tog
Stolen ind, Mapperne, Sivtæppet — Alting.
Saa kunde han gaa.
Oppe i det aabne Loftskammervindue sad
Niels og stirrede efter ham. Han havde hørt
hele Samtalen fra først til sidst, og der var et
forskrækket Udtryk i hans Ansigt og en
nervøs Skjælven over hans Legeme. Han havde
for første Gang følt Frygt for Livet, for første
Gang virkelig begrebet, at naar det havde
dømt En til at lide, saa var denne Dom
hverken digtet eller truet, men saa blev man
slæbt til Pinebænken og saa blev man pint,
og der kom i det sidste Øjeblik ingen
æventyrlig Befrielse, ingen pludselig Opvaagnen
som fra en ond Drøm.
Det var det han forstod i anelsesfuld Angst.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>