78 Bibliografi man, naar man søger Oplysning om den nyudkomne islandske Litteratur, benytte det aarlige Accessionskatalog fra Landsbiblioteket i Reykjavik, »Ritaukaskrá Landsbókasafnsins«, som omfatter baade Bibliotekets indenlandske og udenlandske Tilvækst. L.N. Norge. Likesom Danmark er Norge forholdsvis vel utstyrt med bibliografiske hjelpemidler. En knapp fortegnelse (bare publikasjoner av praktisk betydning) ga A. T hu esen i »Bibliografi over bibliografier vedrørende Norge« (i »Boken om bøker«, I, 1926). En fullstendig bibliografi for de siste 25 år fins i W. P. Sommerfeldt: »Norsk bibliografisk litteratur 1919—44«, Oslo 1944. Endelig gir K. Haukaas (i »Boken om bøker«, VII, 1945) en utførlig, resonnerende gjennomgåelse av »Norsk litterært registreringsarbeid«. Norsk litterært liv var i tiden før 1814 intimt knyttet til Danmark, og under lange perioder av det 19. århundre utkom fremdeles en vesentlig del av den norske litteratur på danske forlag. En stor del av dansk nasjonal bibliografi har derfor like stor betydning for Norge. Hovedverket i nyere norsk bibliografi er H. Pettersen: → »Bibliotheca Norvegica«, som utkom i 4 svære bind 1899—1924. Litteraturen på nynorsk helt tilbake til 1646 er omhyggelig registrert i »Nynorsk boklista«, Kria. 1916 ff. Den ble grunnlagt av A. Aure og er senere fortsatt og supplert av O. Dalgard og A. Gallis. Bokproduksjonen var meget beskjeden i Norge den første halve menneskealder etter 1814. C. C. A. Lange: »Fortegnelse over de i Norge udkomne Bøger i Aarene 1814 til 1831«, Chria. 1832, er et tynt lite hefte på 43 sider. Wergelandstiden satte fart i det litterære liv, og da M. Nissen 1848 sendte ut en supplert og à jour-ført »Norsk Bogfortegnelse 1814—1847«, var den vokset til 215 sider. Den følgende fortegnelse, for årene 1848—65, er vesentlig P. Botten-H ansens verk. Den utkom 1870 og ble likesom alle de følgende bokfortegnelser like til 1920 utgitt av den norske bokhandlerforening. T. Boeck utga bokfortegnelsen for tiden 1866—72, Chria. 1877. Sammen med O. A. Øverland ga han også ut et »Register til Norsk Bogfortegnelse for 1848—65 og 1866— 72« (1880). De følgende fortegnelser, for 1873 —82 og 1883—90, ble utarbeidet av M. W. Feilberg. Til den første kom det 1887 et eget systematisk register; i alle senere bokfortegnelser inngår dette i selve verket. I den følgende menneskealder foresto H. J. H a f fner utarbeidelsen av bokfortegnelsen; den kom i tre tiårsbind for årene 1891—1900, 1901—10 og 1911—20. Fra 1879 kommer det i »Norsk bokhandlertidende« regelmessige fortegnelser over ny litteratur. Fra 1893 utga bokhandlerforeningen også »Kvartalskatalog over norsk litteratur«, som fra 1903 ble avløst av »ÄÅrskatalog over norsk litteratur«. Denne er fremdeles bokhandelens praktiske salgskatalog, men har i de senere år under redaksjon av G. E. Raabe gjort store fremskritt mot fullstendighet, også når det gjelder bøker, som ikke kommer i almindelig handel. Derimot legger den »Kvartalsfortegnelse over norsk litteratur«, som bokhandlerforeningen sender ut siden 1936, ikke an på fullstendighet. Da loven om pliktavlevering av 1882 trådte i kraft, begynte Universitetsbiblioteket fra 1883 å gi ut en årlig »Norsk Bogfortegnelsec«. Denne skulle etter loven utkomme innen 1. august, men dette viste seg ugjennomførlig i praksis. Utgivelsen ble etterhvert 2, tilslutt 3 år forsinket, og fortegnelsen kom for sent til å bli til praktisk nytte for bokhandlerne. Men den er ganske anderledes fullstendig enn bokhandlerforeningens års- og tiårsfortegnelser, når det gjelder småtrykk. Den tar ikke med priser. Forholdet med de to »konkurrerende« årsfortegnelser var jo alt annet enn rasjonelt, og etter forhandlinger mellom Universitetsbiblioteket og bokhandlerforeningen kom det fra 1921 til en sammenslutning av bibliotekets årsfortegnelse og bokhandlernes 10-årskatalog. De avløstes begge av en 5-årskatalog, som utgis av Universitetsbiblioteket med økonomisk støtte av bokhandlerforeningen. Det første bind, for årene 1921—25, utkom 1928. Det ga foruten nøyaktige bibliografiske opplysninger også fødsels- og dødsdata for alle norske forfattere. Videre fantes opplysninger om medarbeiderskap i samleverk og henvisninger til artikler i tidsskrifter og periodica, samt til biografier i studentjubileumsbøker og lignende publikasjoner. Alle disse henvisningene ble etter krav fra bokhandlerne fjernet fra 1931. Samtidig ble det tidligere særskilte stikkordregister innordnet i teksten. Av særlig viktige arbeider i norsk bibliografi kan videre nevnes: P. Botten-Hansen utga til Pariserutstillingen 1867 »La Norvège littéraire, ca-