- Project Runeberg -  Nordisk Leksikon for Bogvæsen / I. Aabne Hylder - Kålund /
284

(1951-1962) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Exlibris-Samlinger - Exlibris-Selskaber

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

284 Exlibris-Samlinger — Exlibris-Selskaber Interesserede begyndte at samle systematisk paa saavel danske som udenlandske Bogejermærker. Blandt de første, der her anlagde Exlibris-Samlinger, var Professorinde Nicolaj Bøgh og den kendte Holstebro-Bogtrykker Niels P. Thomsen. Især var den sidstnævntes Samłļing, der omfattede baade hjemlige og udenlandske Exlibris, bemærkelsesværdig baade ved Kvalitet og Omfang. Den testamenteredes til Statsbiblioteket i Aarhus, der derved lagde Grunden til en betydelig Exlibris-Samling. Ogsaa det kgl. Bibliotek ejer en anselig Samling, væsentlig af national Karakter. Interessen for at samle paa Exlibris forstærkedes i Aarene mellem de to Verdenskrige, og der er siden da i Danmark skabt flere betydelige Privatsamlinger. Til de største nulevende danske Samlere hører Direktør Chr. Christensen (saavel udenlandske som nordiske Exlibris), Arkivar A. G. Hassø, Disponent Kaj Larsen (kun danske Exlibris) og Kontorchef Poul Reitzel (udelukkende heraldiske Exlibris). P. F.-H. Finland. Då exlibrissamlandet i Finland är av relativt ungt datum och då intresset därför först på de senaste åren blivit livaktigare, finnas ännu ganska få betydande samlingar i landet. De största kollektionerna finska exlibris ägas av redaktör V. Marttila och direktör P. Helkama. I Sverige finnas två stora samlingar finska exlibris, nämligen kapten C. Salmonsoons och köpman E. Bejves. H. $S. Norge. Den første store norske samler av exlibris var bankfullmektig O. J. Larsen i Bergen som bidro sterkt til å øke interessen for exlibris ved overgangen til vårt århundre. Han grunnla også exlibris-samlinger ved kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim. Av betydelige samlere i den følgende tid kan nevnes apoteker Finn Heiberg, bokhandler Sigurd Some, bibliotekar W. P. Sommerfeldt og Bjarne Kroepelin. Deres virksomhet er etterhånden kommet forskjellige offentlige og private samlinger til gode. I denne forbindelse må også nevnes sjefbibliotekar Arne Arnesen som i skrift og i tale har ivret for exlibris og exlibrissamlinger. Den største eksisterende private samling i Norge tilhører reklamesjef Hugo Høgdahl i Oslo; forøvrig må nevnes samlinger hos disponent Thor Bjørn Schyberg i Oslo, disponent Ludv. Borchgrevink i Oslo og hoteldirektør Harald Grieg Martens i Stavanger. De største offentlige samlinger finnes ved Universitetsbiblioteket, Deichmanske bibliotek og Bergens offentlige bibliotek. R. R. Sverige. Grosshandlaren och bokhistorikern C. M. Carlander nämner i sitt stora arbete »Svenska bibliotek och ex-libris« som de tre främsta exlibrissamlingarna utom sin egen Kungl. bibliotekets, grosshandlaren Axel Abramsons och justitierådet J. O. Wedbergs. Abramsons samling,i vilken ingick biblioteksamanuensen Chr. Eichhorns och senare C. M. Carlanders samling, äges nu av Abramsons son, Gösta A., och justitierådet Wedbergs samling har efter dennes död övergått till Kungl. biblioteket. Vid tiden närmast efter sekelskiftet torde de förnämsta samlingarna ha tillhört konstnären Arthur Sjögren (numera i Nordiska museets ägo) och skriftställaren Arvid Stålhane, vars samling till större delen inköpts av med. dr Emanuel Bergman. Bland nutidens största samlare förutom den sistnämnde må nämnas konsul Paul Dahlman (död 1944), boktryckaren Hugo Lagerström, kapten Carl A. Salmonson, köpmannen Elis Bejve och faktor Erik Gjethwoldsén. A.B. Exlibris-Selskaber. I flere Lande har Exlibris-Samlere dannet Foreninger til Varetagelse af deres fælles Interesser paa dette specielle Omraade, navnlig ved Udsendelse af periodiske Publikationer. Ældst er »The Exlibris Society« i London, som blev stiftet 1891, men ophævedes en Snes Aar efter. I Tyskland, der var Exlibris-Kunstens vigtigste Hjemsted gennem hele det 19. Aarhundrede, grundedes — ligeledes i 1891 — i Berlin »Deutscher Verein für Exlibriskunst und Gebrauchsgraphik«, for hvis Trivsel især den kendte Exlibris-Skribent Walther v. Zur Westen var virksom. I Frankrig blev der i Begyndelsen af indeværende Aarhundrede startet to Selskaber, et for almindelig og et for heraldisk Exlibriskunst, begge med Sæde i Paris. Det betydeligste Selskab i vor Tid maa siges at være »The American Society of Bookplate Collectors and Designers«, som har Sæde i Washington. P. F-H. Danmark. I 1942 stiftedes i København »Dansk Exlibris-Selskab« med Arkivar Arthur G.Hassø som Formand. Dets Formaal er at arbejde for Udgivelse af Publikationer om Exlibris eller selv foranstalte saadanne, at virke for Højnelse af Exlibris-Kunsten ved at arrangere eller bistaa ved Udstillinger og at være raadgivende for Bogsamlere ved Exlibris-Anskaffelser. Ved sin Stiftelse fik Selskabet straks ca. 75 Medlemmer. P. F.-H.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0296.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free