Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Exlibris-Samlinger
- Exlibris-Selskaber
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
284 Exlibris-Samlinger — Exlibris-Selskaber
Interesserede begyndte at samle systematisk
paa saavel danske som udenlandske
Bogejermærker. Blandt de første, der her anlagde
Exlibris-Samlinger, var Professorinde Nicolaj
Bøgh og den kendte Holstebro-Bogtrykker
Niels P. Thomsen. Især var den sidstnævntes
Samłļing, der omfattede baade hjemlige og
udenlandske Exlibris, bemærkelsesværdig
baade ved Kvalitet og Omfang. Den
testamenteredes til Statsbiblioteket i Aarhus, der derved
lagde Grunden til en betydelig
Exlibris-Samling. Ogsaa det kgl. Bibliotek ejer en anselig
Samling, væsentlig af national Karakter.
Interessen for at samle paa Exlibris forstærkedes
i Aarene mellem de to Verdenskrige, og der
er siden da i Danmark skabt flere betydelige
Privatsamlinger. Til de største nulevende
danske Samlere hører Direktør Chr. Christensen
(saavel udenlandske som nordiske Exlibris),
Arkivar A. G. Hassø, Disponent Kaj Larsen
(kun danske Exlibris) og Kontorchef Poul
Reitzel (udelukkende heraldiske Exlibris).
P. F.-H.
Finland. Då exlibrissamlandet i Finland är
av relativt ungt datum och då intresset därför
först på de senaste åren blivit livaktigare,
finnas ännu ganska få betydande samlingar i
landet. De största kollektionerna finska
exlibris ägas av redaktör V. Marttila och direktör
P. Helkama. I Sverige finnas två stora
samlingar finska exlibris, nämligen kapten C.
Salmonsoons och köpman E. Bejves. H. $S.
Norge. Den første store norske samler av
exlibris var bankfullmektig O. J. Larsen i
Bergen som bidro sterkt til å øke interessen for
exlibris ved overgangen til vårt århundre. Han
grunnla også exlibris-samlinger ved
kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og
Trondheim. Av betydelige samlere i den følgende
tid kan nevnes apoteker Finn Heiberg,
bokhandler Sigurd Some, bibliotekar W. P.
Sommerfeldt og Bjarne Kroepelin. Deres
virksomhet er etterhånden kommet forskjellige
offentlige og private samlinger til gode. I denne
forbindelse må også nevnes sjefbibliotekar Arne
Arnesen som i skrift og i tale har ivret for
exlibris og exlibrissamlinger. Den største
eksisterende private samling i Norge tilhører
reklamesjef Hugo Høgdahl i Oslo; forøvrig må
nevnes samlinger hos disponent Thor Bjørn
Schyberg i Oslo, disponent Ludv.
Borchgrevink i Oslo og hoteldirektør Harald Grieg
Martens i Stavanger. De største offentlige
samlinger finnes ved Universitetsbiblioteket,
Deichmanske bibliotek og Bergens offentlige
bibliotek. R. R.
Sverige. Grosshandlaren och bokhistorikern
C. M. Carlander nämner i sitt stora arbete
»Svenska bibliotek och ex-libris« som de tre
främsta exlibrissamlingarna utom sin egen
Kungl. bibliotekets, grosshandlaren Axel
Abramsons och justitierådet J. O. Wedbergs.
Abramsons samling,i vilken ingick
biblioteksamanuensen Chr. Eichhorns och senare C. M.
Carlanders samling, äges nu av Abramsons
son, Gösta A., och justitierådet Wedbergs
samling har efter dennes död övergått till Kungl.
biblioteket. Vid tiden närmast efter
sekelskiftet torde de förnämsta samlingarna ha tillhört
konstnären Arthur Sjögren (numera i
Nordiska museets ägo) och skriftställaren Arvid
Stålhane, vars samling till större delen
inköpts av med. dr Emanuel Bergman. Bland
nutidens största samlare förutom den
sistnämnde må nämnas konsul Paul Dahlman
(död 1944), boktryckaren Hugo Lagerström,
kapten Carl A. Salmonson, köpmannen Elis
Bejve och faktor Erik Gjethwoldsén. A.B.
Exlibris-Selskaber. I flere Lande har
Exlibris-Samlere dannet Foreninger til
Varetagelse af deres fælles Interesser paa dette
specielle Omraade, navnlig ved Udsendelse af
periodiske Publikationer. Ældst er »The
Exlibris Society« i London, som blev stiftet 1891,
men ophævedes en Snes Aar efter. I
Tyskland, der var Exlibris-Kunstens vigtigste
Hjemsted gennem hele det 19. Aarhundrede,
grundedes — ligeledes i 1891 — i Berlin
»Deutscher Verein für Exlibriskunst und
Gebrauchsgraphik«, for hvis Trivsel især den kendte
Exlibris-Skribent Walther v. Zur Westen var
virksom. I Frankrig blev der i Begyndelsen
af indeværende Aarhundrede startet to
Selskaber, et for almindelig og et for heraldisk
Exlibriskunst, begge med Sæde i Paris. Det
betydeligste Selskab i vor Tid maa siges at
være »The American Society of Bookplate
Collectors and Designers«, som har Sæde i
Washington. P. F-H.
Danmark. I 1942 stiftedes i København
»Dansk Exlibris-Selskab« med Arkivar
Arthur G.Hassø som Formand. Dets Formaal
er at arbejde for Udgivelse af Publikationer
om Exlibris eller selv foranstalte saadanne, at
virke for Højnelse af Exlibris-Kunsten ved at
arrangere eller bistaa ved Udstillinger og at
være raadgivende for Bogsamlere ved
Exlibris-Anskaffelser. Ved sin Stiftelse fik
Selskabet straks ca. 75 Medlemmer. P. F.-H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0296.html