138 Nielsen — Nijhoff Bibliotek« (1941—43), og for Videnskabernes Selskabs Kommission til Registrering af litterære Kilder til Danmarks Historie, hvori N. gennem mange Aar var Sekretær, udgav han en »Registrant over Breve fra og til Danske i udenlandske Biblioteker« (1934). N. var Medlem af den store Bibliotekskommission af 1924, en Aarrække Formand for de videnskabelige og faglige Bibliotekers Personaleforening og Indehaver af en Række andre Tillidshverv. — En Bibliografi over N.s Skrifter, udarbejdet af Kirsten Lindholm, findes i Beretning om Det kgl. Bibliotek og Universitetsbiblioteket 1943—47 (1952). I. Collijn: Lauritz Nielsen f (Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, XXXIV, 1947); C. D u mreicher: Overbibliotekar, dr.phil. Lauritz Nielsen, 30.4.1881—15.7.1947 (Bogens Verden, XXIX, 1947); A. Fabritius: Overbibliotekar, Dr. phil. Lauritz Nielsen død (De grafiske Fag, XXXXIII, 1947); C. D u m r eicher: Laurits Nielsen in memorian (Bogvennen, Ny Rk. II, 1948); H. Topsøe-Jensen: Overbibliotekar, dr. phil. Lauritz Nielsen (Beretning om Rigsbibliotekarembedet, Det kgl. Bibliotek og Universitetsbiblioteket 1943/47, 1952). P. B. Nielsen, Tyge (født omkr. 1610), Norges første bogtrykker. Han hadde hatt sitt eget boktrykkeri i København fra omkr. 1630 da han i 1643 flyttet til Kristiania. Om hans alder, hjemsted og slekt vet vi intet, om hans personlige forhold ellers bare hvad hans virksomhet som boktrykker kan fortelle oss. Når hans selvstendige virke begynner, kan vi ennu ikke si med sikkerhet. Det eldste offisielle dokument vi kjenner om N. er et kongebrev av 28. mai 1634, som for 10 år forbyr eftertrykk av bøker fra hans officin. På den tid har N.s presse arbeidet minst i 3 år, for de eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Det var på initiativ af Romedalspresten Christen Staffenssøn → Bang at N. oprettet det første boktrykkeri i Kristiania. Forholdene skulle også synes relativt gunstige for starten av et trykkeri i Norges hovedstad: Her var den offentlige administrasjon med stattholder og biskop og byen hadde nylig fått et gymnasium med tre professorer. N. hadde også gode forbindelser fra før: I 1632 hadde han i København bl. a. trykt den vakre storstilte folioutgaven av Davids Psalter som ble bekostet av Kongens svigermor Ellen Marsvin og allerede i 1633 og 1634 var han kommet i forbindelse med Norges rikes kansler Jens Bjelke for hvem N. trykte noen småskrifter. Ellers hadde aldri N. drevet det til noen stor bedrift i København; mest var det trykning og salg av Bremerholmspresten N.M. Aalborgs »Husholdningskalender« og »Lægebog« som var N.s inntekt og det har derfor vært en stor skuffelse for ham at det ikke ble noen forbedring da han slo seg ned i Kristiania. Det var først og fremst trykningen av Bangs veldige opus »Postilla catechetica« som var opgaven; kontrakten mellem N. og Bang synes å ha vært meget uklar og da jo trykningen av postillen ikke kunne gi store inntekter er det snart kommet til strid mellem de to. N. søkte å få stattholderens tillatelse til å utgi skolebøker og almanakker. Om tillatelse ble gitt er uvisst; ialfall trykte N. høsten 1643 Norges første almanakk for 1644 — den finnes nu bare i ett eksemplar i Universitetsbiblioteket i Oslo (gjengitt i faksimile i »Boken om bøker«, VI, 1944). I alt er nu bare bevart 7 trykk fra N.s trykkeri. Fra 1644 kan nevnes → »Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet«, som er det første tilløp til en periodisk presse i Norge. Det kom til offentlig prosess mellem N. og Bang og resultatet ble at N. ved dom av 11. mai 1644 ble tilpliktet å betale presten 200 daler og da N. ikke greiet dette, la Bang beslag på trykkeriet. Spørsmålet om hvor det senere ble av N. er fremdeles uløst, men helt utelukket er det ikke at N. er identisk med Sorenskriver på Sunmøre Tyge N. Castberg (ca. 1610—87). H. L. Tveterås: De første boktrykkere og deres produksjon (Den norske bokhandels historie, I, 1936, S. 27 ff.); A. C. Melhus: Tyge Nielssøn (Norsk Boktrykkalender, 1943); O. Myre: Presten og trykkeren I—II, 1943—45; Samme: Krøniken om Norges første boktrykker (Fra Vinkelhake til Linotype, 1951, S. 13—36). H.H. Nigerskind, afrikanske Gedeskind fra Egnene omkring Nigerfloden; de garves og farves (almindeligvis røde) i stor Udstrækning i Oprindelseslandet. Narvfejl: smaa sorte Pletter og korte Ridser er ofte karakteristiske for disse Skind, der iøvrigt er meget stærke og hyppigt finder Anvendelse til finere Bogbind. E. D. Nijhoff, Martinus, hollandsk Forlag. Sortiment (med stor Im- og Eksport) og Antikvariat; grundlagt i Haag 1853 af Martinus N. (1826—94), hvis Fader og Bedstefader var Boghandlere i Arnhem. Forlaget spænder over talrige Områder med Historie, Rets- og Statsvidenskab, Kunst og Naturvidenskab som Specialer; Kommissionær for talrige lærde Selskaber. Wouter N. (Søn af M. N.) er Forfatter og Medforfatter til et Par grundlæggende Værker om nederlandsk Bibliografi. A. F.