152 Norsk krigstrykksamling — Norstedt, P.A. 8& Söner front. Den omfatter disse grupper: Hemmelige aviser, norske trykk fra utlendigheten og fra tiden etter frigjøringen, fremmed litteratur om Norge og krigen, alt som tyskerne, og i mindre grad de allierte, lot trykke i Norge, og NS-litteraturen. Dertil kommer mindre ting som flyveblad, plakater, sirkulærer og paroler, avisutklipp og interne meddelelser fra tyske og tyskinnsatte makthavere. Samlingen øker stadig og vil bli en dokumentsamling av betydelig historisk interesse. W.Mupnthe: Norske krigstrykk i Universitetsbiblioteket (Dagspressen, 1947). E. G. Norsk tidsskrift-index, redigert av W. P. Sommerfeldt, ble startet 1919 (for året 1918) og ga en systematisk fortegnelse over innholdet av 184 norske tidsskrifter. Stoffet er i hovedtrekkene ordnet etter Deweys desimalsystem. Felles emneregister fins for årene 1918— 20 og senere for 5 år av gangen. For årene 1921 —30 fungerer + »Norsk bokfortegnelse« som forfatterregister, for det neste ti-år foreligger et eget register. Tallet på registrerte tidsskrifter øket jevnt helt fram til 1940. I årene 1933 —38 ble også en del større dagsaviser tatt med; fra 1939 trykkes »Aftenposten«s månedsregistre som tillegg (»Hendelser og problemer«). De sist utkomne bind er dobbeltbind for 1939—40 og 1941—42. Siden starten av → »Norsk bibliografisk bibliotek« utkommer Norsk tidsskrift-index som ledd av dette. C. U.N. Norske Aktieforlag, Det. Stiftet i Oslo 1899 av Otto Anderssen ved overtagelse av P.T. Mallings forlag. Overtatt 1906 av H. Aschehoug 8 Co. (W.Nygaard). O. G. Norske Forlagsforening, Den. Fire av Norges ledende forleggere, H. Aschehoug 8&8. Co., Alb. Cammermeyer, J. W.Cappelen og P.T. Malling, stiftet denne i 1875 — etter mønster av det danske »Forlagsbureauet« — for å utbre kjennskapet til norsk litteratur og for i fellesskap å kunne påta seg oppgaver som man fryktet at de enkelte firmaer ikke maktet. Den var et ledd i kampen for »norske bøker på norsk forlag«, og utga i løpet av noen år endel større verker. O. G. Norske Intelligenz-Seddeler, Norges første levedyktige avis, ble grunnlagt i Christiania 1763 av boktrykker Samuel Conrad Schwach. Det kom ut en gang om uken, hadde lite tekststoff og var i virkeligheten et annonseblad etter mønster av de danske → »Adresse«-aviser. Den pressefrihet Norges grunnlov innrømmet borgerne i 1814 ga bladet anledning til å ta inn mer artikkelstoff, men fremdeles manglet det en planmessig redaksjon. Økonomisk stod det relativt godt i perioden 1815— 82, da det i praksis hadde enerett til offentlige kunngjøringer for Øst-Norge. Etterat denne inntekten bortfalt gikk bladet sterkt tilbake. Fra 1890 av ble det hovedorgan for det norske venstre med advokat Hjalmar Løken som eier og redaktør. Kort etterat han trakk seg tilbake, gikk bladet inn i 1920. Norsk Bladeierforening 1910—1935, 1935. H. F. Norske Samlaget, Det. Stiftet 1868 i Oslo av bondestudenter og yngre akademikere med interesse for nynorsk, som følte savnet av et eget forum. Var først av selskapelig art, men gikk ganske snart over til å bli et forlagsforetagende med det formål »at fremme utgivelsen av bøker paa norsk, enten landsmaal eller bygdemaal«. Tok i 1870-årene opp arbeidet for utgivelse av lærebøker på nynorsk, og utgir senere bl. a. en rekke verker i seriene »norrøne bokverk«, »klassiske bokverk«, »austerlendske bokverk«, »bokverk frå millomalderen«, »norsk folkediktning«, m. v. Statstilskudd fra 1903. O. G. Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Det kgl. Se Videnskapsselskapets bibliotek. Norstedt, P. A., & Söner, svenskt boktryckeri, stilgjuteri och bokförlag. Handlanden Per Adolf N. (1763—1840) inköpte 1821 Johan Petter → Lindhs boktryckeri, stilgjuteri och bokförlag i Stockholm. Han upptog 1823 sina båda söner, Adolf N. (1795—1855) och Carl N. (1797—1862) i firman, som därefter tecknades P.A. Norstedt & Söner. År 1828 utträdde fadern ur företaget, som fortsattes av sönerna gemensamt till 1852, då Adolf N. drog sig tillbaka. Carl N. fortsatte som chef för firman till sin död 1862. Han var ordförande i Boktryckeri-societeten 1846—62. Carl N. dog ogift, och firman övergick till hans kusinsöner, Emil N. (1839—1915) och Gösta Laurin (1836 —79), vilka 1856 inträtt i företaget och 1860 antagits till bolagsmän. Emil N. utträdde ur firman 1869, och kort därefter antog Gösta Laurin sin broder fil. doktor Albert Laurin (1842—78) till bolagsman. Gösta Laurin var föreståndare för Konstförvantskapets kassor från 1862 och ordförande i Boktryckeri-societeten från 1873. Efter Albert Laurins död 1878 inträdde en tredje broder, ingenjören Carl Laurin (1840—1917), i firman. Sedan Gösta Laurin dött 1879 var Carl Laurin ledare för