Norsk bokfortegnelse — Norsk krigstrykksamling 151 månedlig og 4-månedlig fortegnelse opp til årskatalogen og 5-årsfortegnelsen. C. U.N, Norsk Bokkunst, tidsskrift utgitt av »Foreningen for Norsk Bokkunst«, første årgang 1917—18 under redaksjon av Torger Baardseth og Anders Krogvig, annen årgang 1921 —22, 1930 under redaksjon av Henrik Grevenor. Hensikten med tidsskriftet var å søke å skape »et bindeledd mellom kunstnerne og det praktiske livs menn« med tanke på å forbedre bruksgrafikken. Hovedemnet for de to årganger er imidlertid den rene bokkunst. Det finnes artikler om kjente norske bokkunstnere: Brynjulf Larsson (av Alf Harbitz), Frøydis Haavardsholm (Anders Bugge), Gerhard Munthe (Einar Lexow), Erik Werenskiold (Henrik Sørensen og Karl Madsen), videre utredninger om svensk bokkunst (ved H.T.Refsum, dr. Ake Stavenow og Anders Bugge), dansk bokkunst (Erik Zahle), nyere norsk bokkunst (Victor Smith og Henrik Grevenor), historiske oversikter (Thor B. Kielland og Arne Arnesen) og boktekniske artikler (H. Grosch og F. Hendriksen). Tidsskriftet er trykket i 4° format med rikt utstyr, illustrasjoner og dekorasjoner av de kunstnere som omtales. Såpass sjelden som det kom ut fikk det selvfølgelig ikke den betydning det var tiltenkt, men det har allikevel en fremtredende plass i Norges beskjedne bokkunstlitteratur. R.R. Norsk Folkeminnesamling. Innsamlingen av norske folkeminne var helt siden begynnelsen i 1830 årene drevet ved privat initiativ, men var med tiden blitt samlet om en enkelt mann, Moltke Moe, som fra 1886 var professor i faget ved Universitetet i Oslo. Han hadde efterhånden også overtatt det meste av det som var innsamlet før, særlig av de første, grunnleggende samlere som Asbjørnsen og Jørgen Moe. Moltke Moe erklærte sig villig til å overdra sine samlinger til et offentlig institutt, og i 1913 ble Norsk folkeminnesamling opprettet og fikk lokale i den nye bygning for Universitetsbiblioteket. Efter Moltke Moes død ble det hans elev og efterfølger, Knut Liestøl, som kom til å grunnlegge arbeidet, og som siden, sammen med arkivar dr. R. Th. Christiansen har ledet samlingen. Fra 1952 er sistnevnte professor og bestyrer, og dr. S. Solheim arkivar. Siden er også Moltke Moes bibliotek innkjøpt, og øket. Det er nå på ca. 8500 bind, og en rekke andre av de eldre samlinger, f£. eks. Sophus Bugges og Landstads er kommet til samlingens arkiv. Fra Folkeminnesamlingen ledes innsamlingsarbeidet ved hjelp av stipendier; i gjennemsnitt 10—15 stipendiater er i virksomhet rundt om i landet. Materialet er katalogisert. Dels topografisk, så en lett kan se hvad der finnes fra hvert herred i landet, og dels systematisk. En fortegnelse over eventyrene er trykt (1921) med senere tillegg, visene er ordnet for den store viseutgaven, for sagn er der en systematisk seddelkatalog, og for folketro en tilsvarende, efter stikkord, men med de større avsnitt systematisert. Fra Samlingen utgis en skriftserie: »Norsk Folkeminnelags skrifter«, hvorav 71 bind er utgitt. For bindene 1—50 er der et utførlig register utgitt. Laget har ca. 600 medlemmer, som får bøkene mot en kontingent. Laget har statstilskudd. En videnskapelig skriftserie: »Studia Norvegica etnografica et folkloristica« er startet; første bind utkom 1947, annet 1951. Reidar Th. Christiansen. Norsk forening for bokkunst. Se F o rening for bokkunst. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt ble opprettet 1922 på professor Oluf Kolsruds initiativ ved sammenslutning av: »Rettshistorisk kommisjon«, som fra 1834 av har utgitt »Norges gamle Love indtil 1387«, b. 1—5, 1388—1604, hittil 2 b., »Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum«, som fra 1845 av har utgitt »Diplomatarium Norvegicums«, hittil 21 b. samt »Kjeldeskriftfondet«, som fra 1857 av har utgitt en rekke aktstykker og håndskrifter til Norges historie. Av de større verker kan nevnes: »Norske Rigs-Registranter« (1523—1660), b. 1—12, »Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede« (1574—1597), b. 1—4, »Norske Herredags-Dombøger« (1578—1664), Rekke 1—4, hittil 24 b., »Norges Indskrifter med de ældre Runer«, Indledning + b. 1—3, »Norges innskrifter med de yngre runer«, hittil 1 b., dessuten bl. a. en rekke utgaver av norrøne håndskrifter. Instituttets arbeid ble fra 1923 til 1945 ledet av Oluf Kolsrud. De registranter, avskrifter, kopier og opptegnelser som er utført og samlet av ham og under hans ledelse, danner Historiografisk Samling. Etter Oluf Kolsruds død i 1945 ledes Instituttets arbeid av professor Sigurd Kolsrud. H. F.-d. Norsk krigstrykksamling. Ble opprettet 1945 ved Universitetsbiblioteket i Oslo, og inneholder litteratur om Norges deltakelse i den annen verdenskrig, på ute- og hjemme-