Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Officielle Tryksager
- Offsetpapir
- Offsettryk
- Oftedal
- Ohlson, Erik Agas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Officielle Tryksager — Ohlson 163
Af afgørende Betydning for Udvekslingen
af officielle Tryksager og for den
bibliografiske Kontrol over disse er de særlige,
periodiske Bibliografier over Stoffet, som udgives
i en Række Lande; i U.S.A. og i England
udgives saaledes f.Eks. maanedlige
Bibliografier og i Sverige udkommer
»Årsbibliografi över Sveriges offentliga publikationer«,
1934 ff. omfattende Aarene 1931 ff. og i
Danmark udgives »Impressa Publica Regni
Danici. Bibliografisk fortegnelse over statens
tryksager og statsunderstøttede
publikationer«, 1948 ff., der siden 1951 tillige optager de
af Københavns og Aarhus Kommuner
udgivne Publikationer.
Officielle Tryksager eller særlige Grupper
af disse er tillige i stort Omfang gjort til
Genstand for Behandling i større
retrospektive Bibliografier, nævnes kan saaledes K. A.
Hansen: »Oversigt over Beretninger,
Betænkninger m.v. udgivet ved Statens
Foranstaltning i Tiden 1848—1929«, Kbh. 1929,
»Statsrådets Tryckeri och Publikationsförråd.
Katalog«, Helsingf. 1935, med senere
Supplementer, V. Haffner: »Innstillinger og
Betenkninger fra kongelige og parlamentariske
kommisjoner, departementale komiteer m.v. 1814—
1924«, Oslo 1925, og en Fortsættelse heraf
omfattende Perioden 1925—34 udkom i 1936,
E. Thyselius: »Förteckning öfver
komitébetänkanden afgifna under åren 1809—1894«,
Sthlm. 1896, der er fortsat med et 1904
udkommet Bind, omfattende Tiden 1895—1903.
Det maa nævnes at trykte Kataloger over
Parlamentsbibliotekernes Bogbestand i mange
Tilfælde kan benyttes som Bibliografi over
officielle Tryksager. En bibliografisk
Oversigt over Bibliografier vedrørende officielle
Tryksager er givet af James B. Childs i hans
»Government Document Bibliography in the
United States and elsewhere«, 3. ed. 1942.
G. Schwidetzky: Deutsche
Amtsdrucksachenkunde. Ein methodisches Handbuch (Zentralblatt für
Bibliothekswesen, Beiheft LIX, 1927); E.S. Brown: Manuel
of Government Publications. United States and Foreign,
1950; R.D.Stevens: The Role of the Library of
Congress in the International Exchange of Official Publications,
1953. P.B.
Offsetpapir, uglittede, svagt limede
Papirsorter med en tæt ikke støvende Overflade,
velegnet til Offsettrykning. Kravet om en
støvfri Overflade er ret udpræget, da
Gummidugen, som overfører Farven til Papiret, ellers
vil tage Støvet med tilbage og tilsløre
Klichéen. Til finere Offsettryk anvendes træfri
Papirkvaliteter, medens der til Ugeblade,
Kataloger o.1. anvendes træholdige. N.N.
11°
Offsettryk, litografisk Trykkemetode, hvor
Farven ikke overføres direkte fra Trykform til
Papir, men føres fra Trykformen til Papiret
via en Cylinder beklædt med et
Gummidækkel (indirekte Tryk). Allerede → Litografiens
Opfinder Alois → Senefelder fandt ud af, at
man kan trykke fra Metalplader, der er
behandlede paa samme Maade som den
litografiske Sten, men Metoden fik først praktisk
Betydning, da den kunde udnyttes maskinelt.
Den første Offsetpresse blev taget i Brug i
U.S.A. i 1905; Maskinens Princip var at
aftrykke Zinkpladen paa en
Gummidugscylinder, og at indbygge en Cylinder, der afsætter
(off-set) Farven fra Gummidugen til Papiret.
Offset-Rotationspressen har en betydelig
Hastighed (3—4000 Tryk i Timen).
Offset-Teknikken byggede oprindelig og
bygger til Dels endnu i Dag paa samme
Principper som Stentrykket; man kan tegne med
Tusch og Kridt paa Zinkpladen som ved den
litografiske Fremgangsmaade, men i vor Tid
foretages Fremstillingen oftest ad fotografisk
Vej. Offsettrykket er en ret kostbar
Reproduktionsmetode og den finder hovedsagelig
kun Anvendelse ved Trykning af store Oplag.
F.L
Oftedal, norsk journalist- og
bladeierfamilie, knyttet til Stavanger. Den kjente religiøse
forkynner og kristelig-sosiale foregangsmann
Lars O. den eldre (1838—1900) startet »
Vestlandsposten« 1878 og arbeidet den fram til
hovedorgan for den moderate venstrefløy
(»Oftedølene«). Etter at andre hadde
overtatt avisen, grunnla han i 1893 dagbladet
»Stavanger Aftenblad«, som han redigerte
på en bred folkelig måte. Da han døde
overtok sønnen Lars O. d. y. (1877—1932)
ledelsen av avisen og det lyktes ham å
arbeide den fram til det best redigerte og
innflytelsesrikeste organ utenom hovedstaden og til
førende venstreavis. Som statsråd og
stortingsmann gjennomførte han store sosiale og
næringspolitiske tiltak. Ved hans død overtok
sønnen Christian S.O. (f.1907) redaksjonen
av »Stavanger Aftenblad« bare 25 år gammel.
Under hans ledelse ble dets posisjon
ytterligere befestet. Under den tyske okkupasjon av
Norge ble Oftedal arrestert for spionasje og
dømt til døden. Dommen ble imidlertid
omgjort til tukthusstraff. Etter frigjøringen i
1945 overtok han redaksjonen av bladet igjen.
Han var stortingsmann 1945—49. H. F.
Ohlson, Erik Agas (född 1891), svensk
antikvariatbokhandlare. Grundade 1918
tillsammans med Petrus → Thulin en antikvarisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Mar 23 20:59:24 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nlfb/2/0167.html