- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
545

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JAGTEN EKTER TRANEN. .-49

Blik syntes at ville kløve Luften, saa gennemtrængende var
det. Hele hans Kraft samlede sig ligesom i hans øie og Arm.

Pludselig hørtes fra Forstavnen en gnældrende Hvislen,
der skar gjennem Stormens og Bølgernes Bragen. Den lød,
som om en Rovfugl var bleven truffen af den dræbende Pil
netop i det øieblik den havde udstrakt sine Vinger til Flugt,
og da i sin Fortvivlelse og Dødsangst havde frempresset denne
paa samme Tid uhyggelige som skarpe Lyd. Alles Blikke
vendte sig mod Forstavnen, og Nils tog et Par Skridt i samme
Retning. Men Hjorten tog et Sprang, som om den med én
Gang var sluppen fra en hindrende Snare, og det føltes snart
paa den stadige Gang og strygende Fart, at man var kommen
i mere rum Sjø.

«Ridder! lød Rormandens stærke Stemme.

Men hverken Nils eller Svendene lagde Mærke dertil. De
var helt og holdent optagne af Aboskipperen, der nu førtes
frem af tvende haandfaste Svende.

Han havde fældt Ankeret, den arrige Skurk», meldte den
den ene Svend. "Det tog Gasterne i Djævelsrenden, da
jeg hug af Ankertauget, men idetsamme tog Hjorten Spranget
ud af Dødssvælget ... Da skreg Forræderen, og jeg vil ikke
spise Marskens Brød, om ikke denne Hund har faret med
Argelist den hele Dag ...»

Et Slag over Skipperens Hals af den knyttede Næve
satte ligesom et Punktum til Talen. Nils saa ham skarpt i
øiet, men Skipperen syntes ikke at være synderlig besværet
hverken af det ene eller det andet.

«Er det, som Svenden siger, Skipper», sagde Nils, «saa
gaar vi nok i Tranens Kjølvand?»

Skipperen taug, og Nils fortsatte.

Og langt borte kan den nok ikke være, eftersom du
troede, at dit Skrig skulde naa den! ... Du ser dog, at din
List ikke har hjulpet dig stort; thi vi skal tage den, saasandt
vi har kunnet komme frem i dens eget Farvand . . . Fort,
Svende, bind Forræderen med stærkt Taug, sur ham fast til

Guldhalsbaandet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0547.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free