- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
552

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NILS BOSSON STURI-:.

»Har du rede paa saameget, Svend-», spurgte Nils, efter
en Stunds Taushed, «saa ved du vel ogsaa, hvorledes min
Morfader siden fik igjen sit Halsbaand?»

«Det ved jeg ikke», gjenmælte Svenden, «men nok var
jeg med, da han fik det igjen. Det raktes ham med nogle
gode Ord, som den strenge Ridder gjorde vel i at følge. Men
se, det var nu saa, at Halsbaandet ligesom havde voxet fast
til hans Sjæl, han saa og hørte, han levede i og ved det . . .
og derfor var han udygtig til al Daad, saalænge det var borte!
Han drog vistnok omkring i Skjærgaarden mellem Finland og
Sverige og tilsaa de mange Slotte omkring Bottnens Strande,
som han og Knut Bosson indehavde, men allerede i Løbet af
1398 mistede han det ene efter det andet, siden Hr. Knut
først maatte overlade Dronning Margareta Åbo Slot. Saaledes
vedblev det, indtil endelig intet andet var at gjøre end at
overgive sig paa Naade og Unaade. Da, netop naar Nøden
var som størst, fik han igjen Halsbaandet, og da blev han sig
selv lig igjen. Nu baade saa han og hørte han, og havde
ganske vist kunnet gjenvinde det tabte og faa igjen sit Vælde,
om ikke Underhandlinger var kommet imellem, og Dronningen
og han havde rakt hinanden Haanden til Forlig, hvorved Hr.
Svend vandt mere, end han ellers vilde have gjort. >■

«Og hvem var det, som gav ham igjen Smykket?»
spurgte Nils.

«Hm . . . det var hans gode Ven Ridder Fjalar»,
gjenmælte Svenden nølende.

«Og hvilket Raad gav han ham derved?»

«At ofre det ulyksalige Troldsmykke til den hellige Kirke!
Men det gjorde ikke Ridder Sven . . . han beholdt sit Klenodie
til sin Død. Saa meget virkede dog den fromme Ridders Ord,
at han det sidste Aar, han levede, leverede det fra sig, og det
ved vel De bedre end jeg, Hr. Nils, eftersom De nu er i
Besiddelse af Troldtøiet. Den strenge Htrre drog til Visby, og da
han kom tilbage derfra, havde han skilt sig ved Smykket.
Hvor og hvorledes, det vidste ingen, men da han laa paa
sit Yderste, havde han en lang Samtale med sin Datter, Deres

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0554.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free