- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 3. Testamentet /
373

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GANGEN TIL NILS STUKES FÆNGSEL.

373

hører Kong Karls Navn dundre med en Stemme som af en
fjern Torden?»

«Hr. Ivar talte ogsaa derom ...»

•Og hvad sagde han?»

• Forstod jeg ham ret, saa sang han den samme Vise.»

•Kong Karl . . . ?»

• Ja, Kong Karl! . . . ,Lad os se Tiden an’, sagde han,
,mange Aar kan ikke min Svigerfader have igjen, og imens
kan meget gjøres, som endnu er ugjort, men burde være
gjort, forat vi Axelssønner skal kunne komme til nogen varig
Magt i Sverige. Sig til min Broder, Hr. Erik’, tilføiede han,
,selve det Faktum, at vi har kjæmpet og seiret for den svenske
Konge, som derhos er min Svigerfader, vil give Axelssønnernes
Navn en god Klang blandt Sveriges Almue!»

«•Og hvad synes du, Olof?» spurgte Hr. Erik efter en
Stunds Nølen, som om han overveiede sin Broders Hilsen.

«Det turde hænde, at Deres Broder har Ret», gjenmælte
Olof »alt forekommer mig at bero paa Skyen, som De siger,
Hr. Erik . . . slaar Tordenen ned, efterat De og Deres Broder
godt og vel har hugget Vingerne af Erkebispen og hans
Venner, saa vil den neppe kunne træffe nogen anden end ...»

• Tal ud, Olof!» opfordrede Hr. Erik, da Svenden nølede.

• End Dem selv!» tilføiede denne.

• Mig selv!» hørtes Hr. Erik gjentage, og saa begyndte
de tunge Skridt frem og tilbage igjen.

Men for Ingeborg blev det værre og værre i hendes
tilfældige Fængse’, og de Underretninger, hun nu erholdt, tjente
ingenlunde til at berolige hendes Hjerte. Den Tone, hvori
Farbroderen havde talt om Skyen nord under Fjeldene — og •
dermed kunde vel ingen anden menes end Hr. Nils —, vai
helt og holdent en Fiendes Tone. Det hørtes, som om det
var Tale om en Feide mellem de to, men som om Sværdet
endnu ikke helt var draget af Skeden. Kanske var netop nu
Afgjørelsens Stund inde. Thi hvorledes kunde vel Nils Stures
Svende sidde som Fanger paa Stockholms Slot, om ikke nu
Sværdet skulde drages?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/3/0375.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free