- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 3. Testamentet /
398

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ggg NILS BOSSON STURE.

«Et saadant Spørgsmaal burde jeg vel rettelig gjøre Dem
. . . den, der handler mod Sveriges Vel, han er min Fiende?»

«Og det haaber jeg, at ingen ærlig Mand skal kunne sige
om mig. Nu vel, Hr. Nils, saa har vi altsaa fælles
Udgangspunkt, da vi begge staar paa samme Grund, og paa denne
vil jeg række Dem Haanden til fast Forening mellem mig og
mine paa den ene Side og Dem paa den anden ...»

Der laa et saa dybt Alvor i den talendes hele Væsen, og
hans Ord var ogsaa i og for sig saa velkomne for Nils, at
han for et Øieblik var færdig til at tro, at han stod ved Maalet,
som om Seiren havde været vundet, noget, der ogsaa
virkelig havde været Tilfældet, om saa stor Magt havde smeltet
sammen til en eneste. Men der behøvedes ikke mange Ord
yderligere fra Rigsforstanderen for at oplyse Nils om det
modsatte.

«Hölder vi sammen», vedblev denne, «De og jeg og min
Broder, saa vil ingen Magt i Verden kunne staa sig imod os?
Vi er Herrer i Sverige, og Erkebispen og hans Venner skat
forsvinde ligesaa let, som naar min Broder jagede Hr. Erik
Nilsson over Julita Slette ...»

Den Seier var en Nyhed lor Nils, og Hr. Erik sparede
ikke paa Farverne for at gjøre den saa stor og afgjørende
som muligt. Da han havde endt sin Fortælling herom og
atter vendte sig til den hovedsagelige Gjenstand for sin
Samtale med Nils, nemlig deres Forening sig imellem til et fast
Forbund eller, som det paa den Tid benævntes, Broderskab,,
afbrød Nils ham og sagde:

«Deres Broders Seier glæder mig høilig, og er det Deres
Alvor med den Forbindelse, hvorom De har talt med mig,
saa skal De finde mig redebon dertil, saa meget mere som
Fred og Ro da vil kunne oprettes uden videre Blodsudgydelse,
og Kong Karl, naar han finder for godt, kan vende tilbage
til sit Rige ...»

«Kong Karl», smilte Hr. Erik, «hvad mener De, Hr. Nils,,
taler vi ikke her oprigtig sammen? . . . Jeg siger Dem frit
ud, jeg er af den Mening, at Kong Karl ikke mægter at bære

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/3/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free