- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 3. Testamentet /
486

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

486

NILS BOSSON 8TURE.

Men Nils smilte, og hans Smil var som et Gjenskin af
den ædle Mands, hvis Billede i dette øieblik traadte frem for
ham klarere end nogensinde før.

«Saa er da alle vore Ønsker opfyldt, Konge!» sagde han.
«Og maa det ulykkebringende Smykke forblive dér, hvor det
er, til Dommedag!»

Kongen stod ligesom forstenet, med den ene Haand
haardt trykket til sit Bryst og med Øinene hvilende paa
Stenflisen ved Gulvet, hvor Korset stod malet. Ridderens Ord
syntes ikke at naa hans Bevidsthed.

Men Brita traadte frem og greb hans Haand og saa
bedende op paa ham, idet hun sagte hviskede:

«Glæmselen er ogsaa en Lykke ... O, aldrig kunde
nogen troet, at dette Smykke skulde skabe en slig Lykke
som den, der er os vederfaret i denne Stund. Maa det aldrig
mere komme tilsyne, aldrig, aldrig! Tungt var Smykket for
dig, Frænde, tyngre den Kongekrone, det førte med sig; men
paa den Sandhed hviler det nærværendes Lykke!»

Og ligesom Sauls Sind oplivedes ved Tonerne af Davids
Harpe, saaledes blev Kongens Hjerte blødgjort ved hans skjønne
Frænkes milde og liflige Ord. Stivheden forsvandt, Blikket
blev varmt igjen, og han trykkede den fromme Trøsterinde
til sit Hjerte.

«Ja, du har Ret, Frænke! Mit Liv, der har været rigt paa
Omvexlinger, har lært mig meget og fremforalt, at
Kongekronen har ødelagt min Lykke! Nu i min Livsaften, da jeg
samler mine Erindringer, vil jeg sætte den Lærdom forrest,
ligesom et Testamente til dem, der efter mig skal tage vare
paa Sveriges Land!»

Blikket hvilte dybt og betydningsfuldt paa Nils, hvis Haand
han greb og trykkede.

Da de atter traadte ind i Salen til alle Riddere og Fruer,
var Kongen igjen sig selv, saa glad og smilende og lykkelig,
som man ikke kunde mindes paa længe.

Men Nils Stures Navn førtes paa alles Læber som den
mægtigste Mand i Sveriges Rige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/3/0488.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free