Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- XIII. Paa tridje aaret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
XIII.
Paa tridje aaret.
Det leid til den 30te september att, og Ro
binson hadde alt vore her paa øyi i tvo aar.
Og paa nytt lag takka han Gud som hadde
hjelpt han so vel dette aaret og. Han hadde
so ofte fyrr vore reint vonlaus, naar han
hådde tenkt paa at han kanskje laut vera her
i all si tid, langt langt burte fraa hi verdi, og
aldri skulde faa sjaa folk meir. Han hadde
sete og stirt beint ned i marki og berre vride
henderne. Men no tok han det paa ein annan
maate, Han vilde nok endaa ovende gjerne
koma burt fraa øyi og attende til folk; men
han visste med det same at det var slett ikkje
berre til det vonde for han, at han hadde
kome her. Han hadde lært so mangt her som
han kanskje aldri hadde lært elles. Fyrr
hadde han aldri brytt seg um anna enn aa
fylgja sin eigen vonde hug. Men her hadde
han kome til aa tenkja etter; her hadde han
lært aa bøygja seg for den allvelduge og gaa
til honom med all si naud og faa hjelp hjaa
honom. Her hadde sorgi hans og gleda hans
vorte av eit reinare slag. Det som hadde sét
so vondt og vonlaust ut, hadde vendt seg til
det gode. Og kom det endaa vonde og tunge
stunder, so las han stødt i skrifti og vende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:57 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nnkruso/0080.html
