- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
202

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202
jeg — her pekte han paa mit før omtalte store mundskjæg —,
og at de hadde dræpt mange «mænder», som han uttrykte sig.
Av alt dette skjønte jeg han mente spaniere hvis grusomhet hadde
strakt sig til alle hine egne av Amerika og omtaltes hos alle folk
fra far til søn.
Jeg spurte ham hvorledes jeg skulde kunne drage bort fra
min ø og avsted til hine hvite mennesker. Han svarte; ja, ja, jeg
kunde reise dit i to kano.» Jeg kunde først ikke forståa hvad
han mente med «to kano», men fandt tilsidst med megen moie
ut, at han mente det maatte gjøres i en stor baat av størrelse som
to kanoer tilsammen.
Denne del av Fredags tale var just efter mit sind, og fra det
øieblik fattet jeg haab om at jeg engang vilde finde leilighet til
at utfri mig fra dette opholdssted, og at maaske denne stakkars
vildmand kunde bli et redskap til at hjælpe mig dermed.
Hele den lange tid Fredag nu hadde været hos mig, og siden
han begyndte tale med mig og forståa mig, gjorde jeg mit bedste
for at nedlægge i hans sind et grundlag til en religiøs erkjen
delse. Saaledes spurte jeg ham engang hvem der hadde skapt
ham. Det stakkars menneske forstod mig slet ikke, og mente jeg
spurte hvem der var hans far. Jeg tok derfor saken paa en anden
maate, og spurte ham hvem der hadde skapt havet, den faste jord
som vi gik paa, og fjeldene og skogene. Han svarte mig at det
var den gamle Benamukki, som bodde ovenover alt dette. Men
han visste ikke andet om denne mægtige person end at han var
meget gammel, meget ældre end havet og landet, maanen og stjer
nene. Nu spurte jeg ham, hvorfor ikke alle ting viste den gamle
mand ære, naar han hadde skapt alt dette. Da saa han meget
alvorlig ut og sa med en troskyldig mine: «Allé ting sige o! til
ham.» Jeg spurte ham, om de folk som døde i hans land kom
nogensteds hen. Jo, sa han, de kom alle til Benamukki. Saa
spurte jeg ham, om de som de spiste op ogsaa kom dit. Dertil
svarte han ja.
Fra dette utgangspunkt begyndte jeg nu at undervise ham i
kundskapen om den sande Gud. jeg sa ham at den store skaper
av alle ting lever deroppe — og jeg pekte i det samme mot him
len —, at han styrer verden med den samme magt og det samme
forsyn hvormed han har skapt den; han er almægtig, kan gjøre
alt for os, gi os alt og ta fra os alt. Saaledes aapnet jeg efter
hvert hans øine. Han hørte efter med stor opmerksomhet, og mot
tok med glæde kundskapen om Jesus Kristus, som er sendt for
at frelse os, og om hvorledes vi beder til Gud, og at han
er istand til at høre os, seiv om han er i himlen. En dag

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free